1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

2 Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.

3 Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?

4 Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?

5 Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?

6 Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.

7 Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.

8 Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.

9 Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.

10 Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.

11 Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?

12 Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!

13 Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?

14 Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.

15 Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,

16 de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,

17 de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,

18 enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -

19 De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: / {* JBS 22, 16.}

20 Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.

21 Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.

22 Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!

23 Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.

24 Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!

25 Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,

26 for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.

27 Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,

28 og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;

29 når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;

30 han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet*. / {* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.}

1 Alors Éliphaz, de Théman, prit la parole, et dit:

2 L'homme est-il utile à Dieu?

3 C'est à lui-même que le sage est utile. Le Tout-Puissant a-t-il de l'intérêt à ce que tu sois juste? Gagne-t-il quelque chose à ce que tu marches dans l'intégrité?

4 Est-ce par crainte de toi, qu'il te reprend, et qu'il entre en jugement avec toi?

5 Ta méchanceté n'est-elle pas grande, et tes iniquités ne sont-elles pas sans nombre?

6 Tu exigeais des gages de tes frères, sans motif; tu privais de leurs vêtements ceux qui étaient nus.

7 Tu ne donnais pas d'eau à boire à l'homme altéré, et tu refusais le pain à l'homme affamé.

8 Tu livrais la terre à celui qui était puissant, et celui pour qui tu avais des égards y habitait.

9 Tu renvoyais les veuves les mains vides, et les bras des orphelins étaient brisés.

10 C'est pour cela que les pièges sont autour de toi, qu'une subite frayeur t'épouvante,

11 Ou que les ténèbres t'empêchent de voir, et que le débordement des eaux te submerge.

12 Dieu n'est-il pas là-haut dans les cieux? Regarde le front des étoiles: combien elles sont élevées!

15 Veux-tu suivre l'ancien chemin, où ont marché les hommes d'iniquité,

16 Qui ont été retranchés avant le temps, et dont un fleuve a emporté les fondations,

18 Il avait rempli leurs maisons de biens! (Ah! loin de moi le conseil des méchants!)

19 Les justes le verront et se réjouiront; l'innocent se moquera d'eux:

20 Certainement notre adversaire a été détruit; le feu a dévoré ce qui en restait.

21 Attache-toi donc à Lui, et tu seras en paix, et il t'en arrivera du bien.

22 Reçois de sa bouche l'instruction, et mets ses paroles dans ton coeur.

23 Si tu reviens au Tout-Puissant, tu seras rétabli; éloigne l'iniquité de ta tente,

24 Jette l'or dans la poussière, et l'or d'Ophir dans les rochers des torrents,

25 Et le Tout-Puissant sera ton or, il sera pour toi et argent et trésors.

26 Car alors tu feras tes délices du Tout-Puissant, et tu élèveras ton visage vers Dieu.

27 Tu le supplieras, et il t'exaucera, et tu lui rendras tes voeux.

28 Si tu formes un dessein, il te réussira, et la lumière resplendira sur tes voies.

29 Quand on aura humilié quelqu'un, et que tu diras: Qu'il soit élevé! Dieu délivrera celui qui avait les yeux baissés.

30 Il délivrera le coupable; il sera délivré par la pureté de tes mains.