1 Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?

2 For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.

3 Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.

4 Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.

5 De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.

6 For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;

7 men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.

8 Men jeg vilde* vende mig til Gud og overlate min sak til ham, / {* om jeg var i ditt sted.}

9 han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,

10 som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,

11 som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,

12 som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,

13 han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;

14 om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.

15 Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,

16 og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.

17 Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!

18 For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.

19 I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.

20 I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.

21 For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.

22 Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;

23 for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.

24 Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.

25 Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.

26 Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.

27 Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!

1 Crie maintenant! Y aura-t-il quelqu'un qui te réponde? Et vers lequel des saints te tourneras-tu?

2 La colère tue l'insensé, et le dépit fait mourir celui qui est destitué de sens;

3 J'ai vu l'insensé étendant ses racines, mais soudain j'ai maudit sa demeure.

4 Ses fils sont loin de tout secours, ils sont écrasés à la porte, et personne ne les délivre;

5 L'affamé dévore sa moisson; il la lui prend à travers les épines de sa haie; l'homme altéré convoite ses biens.

6 Car la souffrance ne sort pas de la poussière, et la peine ne germe pas du sol,

7 De sorte que l'homme soit né pour la peine, comme l'étincelle pour voler en haut.

8 Mais moi, j'aurais recours à Dieu, et j'adresserais ma parole à Dieu,

9 Qui fait de grandes choses qu'on ne peut sonder, de merveilleuses choses qu'on ne peut compter;

10 Qui répand la pluie sur la face de la terre, et qui envoie les eaux sur la face des champs;

11 Qui met en haut ceux qui sont abaissés, et ceux qui sont en deuil au faîte du bonheur;

12 Qui dissipe les projets des hommes rusés, et leurs mains ne viennent à bout de rien;

13 Qui prend les sages dans leurs propres ruses, et le dessein des pervers est renversé.

14 De jour, ils rencontrent les ténèbres, et, comme dans la nuit, ils tâtonnent en plein midi;

15 Et il délivre le pauvre de l'épée de leur bouche, et de la main des puissants.

16 Et il y a une espérance pour les malheureux, et la méchanceté a la bouche fermée.

17 Voici, heureux l'homme que Dieu châtie! Ne méprise donc pas la correction du Tout-Puissant.

18 Car c'est lui qui fait la plaie et la bande; il blesse et ses mains guérissent.

19 Dans six détresses, il te délivrera; et dans sept, le mal ne te touchera point.

20 En temps de famine, il te garantira de la mort, et en temps de guerre, du tranchant de l'épée.

21 Tu seras à couvert du fléau de la langue, et tu n'auras point peur de la désolation, quand elle arrivera.

22 Tu riras de la dévastation et de la famine, et tu n'auras pas peur des bêtes de la terre;

23 Car tu auras un pacte avec les pierres des champs, et les bêtes des champs seront en paix avec toi.

24 Et tu verras la prospérité dans ta tente: tu visiteras tes pâturages,

25 Et rien ne t'y manquera; et tu verras ta postérité croissante, et tes descendants pareils à l'herbe de la terre.

26 Tu entreras mûr dans le tombeau, comme une gerbe qu'on emporte en son temps.

27 Voilà, nous avons examiné la chose; elle est ainsi, écoute cela, et sache le pour ton bien.