1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

10 og merket av en grense for det og satte bom og dører

11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

15 og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.}

16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.}

33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?

1 Alors l'Éternel répondit à Job du sein de la tempête, et dit:

2 Qui est celui-ci qui obscurcit mes plans par des discours sans science?

3 Ceins donc tes reins comme un vaillant homme, je t'interrogerai, et tu m'instruiras.

4 Où étais-tu quand je jetais les fondations de la terre? Dis-le, si tu as de l'intelligence.

5 Qui en a réglé les mesures, si tu le sais, ou qui a étendu le niveau sur elle?

6 Sur quoi en a-t-on planté les fondations, ou qui a posé la Pierre Angulaire,

7 Quand les étoiles du matin résonnaient ensemble, et que les fils de Dieu en proclamaient la joie

8 Et qui renferma la mer dans des portes, quand elle sortit en s'élançant du sein de la terre;

9 Quand je lui donnai la nuée pour vêtement, et l'obscurité pour langes;

10 Quand j'établis ma loi sur elle, quand je lui mis des verrous et des portes,

11 Et que je lui dis: Tu viendras jusqu'ici, et tu n'iras pas plus loin; ici s'arrêtera l'orgueil de tes flots?

12 Depuis que tu es au monde, as-tu commandé au matin, as-tu marqué à l'aurore sa place,

13 Pour qu'elle saisisse les extrémités de la terre, et que les méchants soient chassés?

14 La terre change de forme comme l'argile sous le cachet, et toutes choses se lèvent comme pour la vêtir.

15 La lumière des méchants leur est ôtée, et le bras des menaçants est rompu.

16 As-tu pénétré jusqu'aux sources de la mer, et t'es-tu promené au fond de l'abîme?

17 Les portes de la mort se sont-elles découvertes à toi? Et as-tu vu les portes de l'ombre de la mort?

18 As-tu compris l'étendue de la terre? Si tu sais tout cela, dis-le!

19 Où est le chemin du séjour de la lumière? Et les ténèbres, où est leur demeure?

20 Car tu peux les ramener à leur domaine, et tu connais les sentiers de leur maison!

21 Tu le sais; car alors tu étais né, et le nombre de tes jours est grand!

22 As-tu pénétré jusqu'aux trésors de neige? Et as-tu vu les trésors de grêle,

23 Que je réserve pour les temps de détresse, pour le jour de la bataille et du combat?

24 Par quels chemins se partage la lumière, et le vent d'orient se répand-il sur la terre?

25 Qui a donné à l'averse ses canaux, et sa voie à l'éclair des tonnerres,

26 Pour faire pleuvoir sur une terre sans habitants, sur un désert sans hommes,

27 Pour abreuver des lieux déserts et désolés, et faire germer et sortir l'herbe?

28 La pluie a-t-elle un père? Ou, qui enfante les gouttes de rosée?

29 De quel sein est sortie la glace? Et qui enfante le givre du ciel?

30 Les eaux se dissimulent, changées en pierre, et la surface de l'abîme se prend.

31 Peux-tu resserrer les liens des Pléiades, ou détacher les chaînes d'Orion?

32 Fais-tu sortir en leur temps les signes du zodiaque? Et conduis-tu la grande Ourse avec ses petits?

33 Connais-tu les lois du ciel? Ou disposes-tu de son pouvoir sur la terre?

34 Élèves-tu ta voix vers la nuée, pour que des eaux abondantes te couvrent?

35 Envoies-tu les éclairs? Partent-ils, et te disent-ils: Nous voici?

36 Qui a mis la sagesse dans les nues, qui a donné au météore l'intelligence?

37 Qui compte les nuages avec sagesse, qui incline les outres des cieux,

38 Quand la poussière se délaie et se met en fusion, et que les mottes s'agglomèrent?

39 Chasses-tu pour le lion sa proie, et assouvis-tu la faim des lionceaux,

40 Quand ils se tapissent dans leurs repaires, quand ils sont aux aguets dans les fourrés?

41 Qui apprête la nourriture au corbeau, quand ses petits crient vers Dieu et volent çà et là, n'ayant rien à manger?