1 Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
2 Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
3 Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
4 En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
5 De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
6 De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
7 De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
8 En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
9 Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
10 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
11 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
12 Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
13 I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
14 Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
15 Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
16 Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
17 Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
18 Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
19 Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
20 Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
21 Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
22 Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
23 Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
24 Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
25 Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
26 Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
27 Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
28 På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.
1 EL que ama la corrección ama la sabiduría:
Mas el que aborrece la reprensión, es ignorante.
2 12.2 cp. 8.35. El bueno alcanzará favor de Jehová:
Mas él condenará al hombre de malos pensamientos.
3 El hombre no se afirmará por medio de la impiedad:
12.3 cp. 10.25. Mas la raíz de los justos no será movida.
4 12.4 cp. 31.23. 1 Co. 11.7. La mujer virtuosa corona es de su marido:
Mas la mala, como 12.4 cp. 14.30.carcoma en sus huesos.
5 Los pensamientos de los justos son rectitud;
Mas los consejos de los impíos, engaño.
6 12.6 cp. 1.11. Las palabras de los impíos son para acechar la sangre:
Mas la boca de los rectos los librará.
7 Dios 12.7 Sal. 37.36,37. cp. 11.21. Mt. 7.24-27.trastornará á los impíos, y no serán más:
Mas la casa de los justos permanecerá.
8 Según su sabiduría es alabado el hombre:
Mas el perverso de corazón será en menosprecio.
9 Mejor es el que es menospreciado y tiene servidores,
Que el que se precia, y carece de pan.
10 12.10 Dt. 25.4. El justo atiende á la vida de su bestia:
Mas las entrañas de los impíos son crueles.
11 12.11 cp. 28.19. El que labra su tierra, se hartará de pan:
Mas el que sigue los vagabundos es falto de entendimiento.
12 Desea el impío la red de los malos:
Mas la raíz de los justos dará fruto.
1 Proverbios sobre
2 diversos asuntos.
13 El impío es enredado en la prevaricación de sus labios:
12.13 cp. 21.23. 2 P. 2.9. Mas el justo saldrá de la tribulación.
14 12.14 cp. 13.2 y 18.20. El hombre será 12.14 cp. 1.31 y 11.30. Is. 3.10.harto de bien del fruto de su boca:
Y la paga de las manos del hombre le será dada.
15 12.15 cp. 3.7 y 16.2. El camino del necio es derecho en su opinión:
Mas el que obedece al consejo es sabio.
16 12.16 cp. 29.11. El necio luego al punto da á conocer su ira:
Mas el que disimula la injuria es cuerdo.
17 El que habla verdad, declara justicia;
Mas el testigo mentiroso, engaño.
18 12.18 Sal. 57.4 y 59.7 y 64.3 y 120.4. Hay quienes hablan como dando estocadas de espada:
Mas la lengua de los sabios es medicina.
19 El labio de verdad permanecerá para siempre:
12.19 Sal. 52.4,5. cp. 19.9. Mas la lengua de mentira por un momento.
20 Engaño hay en el corazón de los que piensan mal:
Mas alegría en el de los que piensan bien.
21 12.21 Sal. 34.21. Ro. 8.28. Ninguna adversidad acontecerá al justo:
Mas los impíos serán llenos de mal.
22 12.22 cp. 6.16,17 y 11.20. Ap. 22.15. Los labios mentirosos son abominación á Jehová:
Mas los obradores de verdad su contentamiento.
23 12.23 cp. 13.16 y 15.2. El hombre cuerdo encubre la ciencia:
Mas el corazón de los necios publica la necedad.
24 12.24 cp. 10.4. La mano de los diligentes se enseñoreará:
Mas la negligencia será tributaria.
25 12.25 cp. 15.13. El cuidado congojoso en el corazón del hombre, lo abate;
Mas la buena palabra lo alegra.
26 El justo hace ventaja á su prójimo:
Mas el camino de los impíos les hace errar.
27 El indolente no chamuscará su caza:
Mas el haber precioso del hombre es la diligencia.
28 En el camino de la justicia está la vida;
Y la senda de su vereda no es muerte.