Pular para o conteúdo
Publicidade

Provérbios 8

RV

1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre. 2 Oppe hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes; 3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit: 4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn. 5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige! 6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet; 7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber. 8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem. 9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap. 10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull! 11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.

12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.

13 frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg. 14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til. 15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er. 16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere jorden. 17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig. 18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet. 19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. 20 rettferds vei vandrer jeg, midt rettens stier; 21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.

22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.

23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var. 24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann. 25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født, 26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. 27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen. 28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder, 29 da han satte grense for havet, vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller(-) 30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn; 31 jeg lekte hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.

32 Og nu, barn, hør mig! Salige er de som følger mine veier.

33 Hør min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke! 34 Salig er det menneske som hører mig, han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper. 35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren. 36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.

1 ¿NO clama 8.1 cp. 1.20.la sabiduría,

Y da su voz la inteligencia?

2 En los 8.2 cp. 9.3.altos cabezos, junto al camino,

A las encrucijadas de las veredas se para;

3 En el lugar de las 8.3 cp. 1.21.puertas, á la entrada de la ciudad,

A la entrada de las puertas da voces:

4 Oh hombres, á vosotros clamo;

Y mi voz es á los hijos de los hombres.

5 8.5 cp. 1.4. Entended, simples, discreción;

Y vosotros, locos, entrad en cordura.

6 Oid, porque hablaré cosas 8.6 cp. 22.20.excelentes;

Y abriré mis labios para cosas rectas.

7 Porque mi boca hablará verdad,

Y la impiedad abominan mis labios.

8 En justicia son todas las razones de mi boca;

No hay en ellas cosa perversa ni torcida.

9 8.9 Lc. 7.35. Todas ellas son rectas al que entiende,

Y razonables á los que han hallado sabiduría.

10 Recibid mi enseñanza, y no plata;

Y ciencia antes que el oro escogido.

11 8.11 Job 28.15-19. Sal. 19.10 y 119.72,127. cp. 4.5,7 y 16.16.Porque mejor es la sabiduría que las piedras preciosas;

Y todas las cosas que se pueden desear, no son de comparar con ella.

12 Yo, la sabiduría, habito con la discreción,

Y hallo la ciencia de los consejos.

13 8.13 cp. 16.6. El temor de Jehová es aborrecer el mal;

8.13 cp. 6.17. La soberbia y la arrogancia, y el mal camino

Y 8.13 cp. 4.24.la boca perversa, aborrezco.

14 Conmigo está el consejo y el ser;

Yo soy la inteligencia; mía es la fortaleza.

15 8.15 Dn. 2.21. Ro. 13.1. Ap. 19.16. Por reinan los reyes,

Y los príncipes determinan justicia.

1 Las obras y las delicias

2 de la sabiduría.

16 Por dominan los príncipes,

Y todos los gobernadores juzgan la tierra.

17 8.17 1 S. 2.30. Sal. 91.14. Jn. 14.21. Yo amo á los que me aman;

Y 8.17 Stg. 1.5.me hallan los que madrugando me buscan.

18 8.18 cp. 3.16. Las riquezas y la honra están conmigo;

Sólidas riquezas, y justicia.

19 Mejor es mi fruto que el oro, y que el 8.19 Sal. 19.10.oro refinado;

Y mi rédito mejor que la plata escogida.

20 Por vereda de justicia guiaré,

Por en medio de sendas de juicio;

21 Para hacer heredar á mis amigos el ser,

Y que yo hincha sus tesoros.

22 8.22 Hasta ver. 31 , Job 28.25-28.Jehová me poseía en el principio de su camino,

Ya de antiguo, antes de sus obras.

23 8.23 Sal. 2.6. Eternalmente tuve el principado, desde el principio,

Antes de la tierra.

24 8.24 Gn. 1.2. Antes de los abismos fuí engendrada;

Antes que fuesen las fuentes de las muchas aguas.

25 8.25 Sal. 90.2. Antes que los montes fuesen fundados,

Antes de los collados, era yo engendrada:

26 No había aún hecho la tierra, ni las campiñas,

Ni el principio del polvo del mundo.

27 Cuando formaba los cielos, allí estaba yo;

Cuando señalaba por compás la sobrefaz del abismo;

28 Cuando afirmaba los cielos arriba,

Cuando afirmaba las fuentes del abismo;

29 8.29 Gn. 1.9,10. Cuando ponía á la mar su estatuto,

Y á las aguas, que no pasasen su mandamiento;

Cuando establecía los fundamentos de la tierra;

30 8.30 Jn. 1.1,3. Con él estaba yo ordenándolo todo;

Y fuí su delicia todos los días,

Teniendo solaz delante de él en todo tiempo.

31 Huélgome en la parte habitable de su tierra;

Y mis delicias son con los hijos de los hombres.

32 Ahora pues, hijos, oidme:

Y 8.32 Sal. 119.1,2. Lc. 11.28.bienaventurados los que guardaren mis caminos.

33 Atended el consejo, y sed sabios,

Y no lo menospreciéis.

34 8.34 cp. 3.13. Bienaventurado el hombre que me oye,

Velando á mis puertas cada día,

Guardando los umbrales de mis entradas.

35 Porque el que me hallare, 8.35 cp. 21.21.hallará la vida,

Y alcanzará el favor de Jehová.

36 Mas el que peca contra , 8.36 cp. 15.32 y 20.2.defrauda su alma:

Todos los que me aborrecen, 8.36 cp. 21.6 y 29.24.aman la muerte.

Veja também