1 Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.
2 Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.
3 gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.
4 Stolte øine og overmodig hjerte(-)de ugudeliges lampe {deres lykke} blir dem til synd.
5 Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.
6 Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.
7 De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.
8 Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.
9 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
10 Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.
11 Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.
12 Den Rettferdige {Gud.} gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.
13 Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.
14 En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.
15 Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.
16 Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.
17 Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.
18 Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.
19 Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.
20 Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.
21 Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.
22 Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.
23 Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.
24 Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.
25 Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.
26 Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.
27 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!
28 Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.
29 En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.
30 Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.
31 Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.
1 COMO los repartimientos de las aguas, así está el corazón del rey en la mano de Jehová:
A todo lo que quiere lo inclina.
2 21.2 cp. 24.12. Todo camino del hombre es recto en su opinión:
Mas Jehová pesa los corazones.
3 21.3 1 S. 15.22. Is. 1.11. Os. 6.6. Mi. 6.7,8. Hacer justicia y juicio es á Jehová
Más agradable que sacrificio.
4 21.4 cp. 6.17. Altivez de ojos, y orgullo de corazón,
Y el brillo de los impíos, son pecado.
5 Los pensamientos del solícito ciertamente van á abundancia;
Mas todo presuroso, indefectiblemente á pobreza.
6 21.6 cp. 10.2 y 13.11. Allegar tesoros con lengua de mentira,
Es vanidad desatentada de aquellos que buscan la muerte.
7 La rapiña de los impíos los destruirá;
Por cuanto no quisieron hacer juicio.
8 El camino del hombre perverso es torcido y extraño:
Mas la obra del limpio es recta.
9 21.9 cp. 19.13. Mejor es vivir en un rincón de zaquizamí.
Que con la mujer rencillosa en espaciosa casa.
10 21.10 Stg. 4.5. El alma del impío desea mal:
Su prójimo no le parece bien.
11 21.11 cp. 19.25. Cuando el escarnecedor es castigado, el simple se hace sabio;
Y cuando se amonestare al sabio, aprenderá ciencia.
12 Considera el justo la casa del impío:
Cómo los impíos son trastornados por el mal.
13 21.13 Mt. 18.30-34. El que cierra su oído al clamor del pobre,
También él clamará, y no será oído.
14 El 21.14 cp. 17.8.presente en secreto amansa el furor,
Y el don en el seno, la fuerte ira.
15 Alegría es al justo hacer juicio;
Mas quebrantamiento á los que hacen iniquidad.
16 El hombre que se extravía del camino de la sabiduría,
21.16 Sal. 49.14. Vendrá á parar en la compañía de los muertos.
17 Hombre necesitado será el que ama el deleite:
Y el que ama el vino y ungüentos no enriquecerá.
18 21.18 Is. 43.3. cp. 11.8 El rescate del justo es el impío,
Y por los rectos el prevaricador.
19 21.19 ver. 9 Mejor es morar en tierra del desierto,
Que con la mujer rencillosa é iracunda.
20 Tesoro codiciable y pingüe hay en la casa del sabio;
Mas el hombre insensato lo disipará.
21 21.21 cp. 15.9. Mt. 5.6. El que sigue la justicia y la misericordia,
Hallará la vida, la justicia, y la honra.
22 21.22 Ec. 9.14,15. La ciudad de los fuertes tomó el sabio,
Y derribó la fuerza en que ella confiaba.
23 21.23 Sal. 141.3. Stg. 3.2. El que guarda su boca y su lengua,
Su alma guarda de angustias.
24 Soberbio y presuntuoso escarnecedor es el nombre
Del que obra con orgullosa saña.
1 Proverbios sobre
2 diversos asuntos.
25 21.25 cp. 13.4. El deseo del perezoso le mata,
Porque sus manos no quieren trabajar.
26 Hay quien todo el día codicia:
Mas el 21.26 Sal. 37.26. Mt. 5.42. Ef. 4.28.justo da, y no desperdicia.
27 El sacrificio de los impíos es abominación:
¡Cuánto más ofreciéndolo con maldad!
28 El testigo mentiroso perecerá:
Mas el hombre que oye, permanecerá en su dicho.
29 El hombre impío afirma rostro:
Mas el recto ordena sus caminos.
30 21.30 Is. 8.9,10. No hay sabiduría, ni inteligencia,
Ni consejo, contra Jehová.
31 21.31 Sal. 33.17. El caballo se apareja para el día de la batalla:
Mas de Jehová es el salvar.