1 Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias’menn har samlet:
2 Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak.
3 Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige.
4 Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det.
5 Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet.
6 Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass!
7 For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett.
8 Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam?
9 Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet, 10 forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved!
11 Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.
12 Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.
13 Som kjølende sne {de. en ved sne avkjølt drikk.} i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel.
14 Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.
15 Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.
16 Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut!
17 Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig!
18 Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste.
19 Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag.
20 Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte.
21 Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!
22 For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det.
23 Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner.
24 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
25 Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land.
26 Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.
27 ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung.
28 Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.
1 TAMBIÉN 25.1 cp. 1.1 y 10.1.estos son proverbios de Salomón, los cuales copiaron 25.1 2 R. 19.2.los varones de Ezechîas, rey de Judá.
2 25.2 Dt. 29.29. Ro. 11.33. Gloria de Dios es encubrir la palabra;
Mas honra del rey es 25.2 Job 29.16.escudriñar la palabra.
3 Para la altura de los cielos, y para la profundidad de la tierra,
Y para el corazón de los reyes, no hay investigación.
4 25.4 2 Ti. 2.21. Quita las escorias de la plata,
Y saldrá vaso al fundidor.
5 25.5 cp. 20.8. Aparta al impío de la presencia del rey,
Y su trono se afirmará en justicia.
6 No te alabes delante del rey,
Ni estés en el lugar de los grandes:
7 25.7 Lc. 14.8-10. Porque mejor es que se te diga, Sube acá,
Que no que seas humillado delante del príncipe
Que miraron tus ojos.
8 25.8 cp. 17.14. Mt. 5.25. No salgas á pleito presto,
No sea que no sepas qué hacer al fin,
Después que tu prójimo te haya dejado confuso.
9 25.9 Mt. 5.25 y 18.15. Trata tu causa con tu compañero
Y no descubras el secreto á otro.
1 de Salomón
2 sobre diversos asuntos.
10 No sea que te deshonre el que lo oyere,
Y tu infamia no pueda repararse.
11 25.11 cp. 15.23. Is. 50.4. Manzana de oro con figuras de plata
Es la palabra dicha como conviene.
12 Como zarcillo de oro y joyel de oro fino,
25.12 cp. 1.9. Es el que reprende al sabio que tiene oído dócil.
13 25.13 cp. 13.17. Como frío de nieve en tiempo de la siega,
Así es el mensajero fiel á los que lo envían:
Pues al alma de su señor da refrigerio.
14 25.14 cp. 20.6. Como nubes y vientos sin lluvia,
25.14 Jud. 12. Así es el hombre que se jacta de vana liberalidad.
15 25.15 Gn. 32.4, etc. 1 S. 25.24, etc. cp. 15.1 y 16.14Con larga paciencia se aplaca el príncipe;
Y la lengua blanda quebranta los huesos.
16 25.16 ver. 27 ¿Hallaste la miel? come lo que te basta;
No sea que te hartes de ella, y la vomites.
17 Detén tu pie de la casa de tu vecino,
Porque harto de ti no te aborrezca.
18 Martillo 25.18 Sal. 57.4.y cuchillo y 25.18 Sal. 45.5.saeta aguda,
Es 25.18 cp. 24.28.el hombre que habla contra su prójimo falso testimonio.
19 Diente quebrado y pie resbalador,
Es la confianza en el prevaricador en tiempo de angustia.
20 El que canta canciones al corazón afligido,
Es como el que quita la ropa en tiempo de frío, ó el que sobre el jabón echa vinagre.
21 25.21 Ex. 23.4. Ro. 12.20. Si el que te aborrece tuviere hambre, dale de comer pan;
Y si tuviere sed, dale de beber agua:
22 Porque ascuas allegas sobre su cabeza,
25.22 2 S. 16.12. Y Jehová te lo pagará.
23 25.23 Job 37.22. El viento del norte ahuyenta la lluvia,
Y el rostro airado 25.23 Sal. 101.5.la lengua detractora.
24 25.24 cp. 19.13 y 21.9. Mejor es estar en un rincón de casa,
Que con la mujer rencillosa en espaciosa casa.
25 Como el agua fría al alma sedienta,
Así son las 25.25 cp. 15.30.buenas nuevas de lejanas tierras.
26 Como 25.26 Ez. 32.2.fuente turbia y manantial corrompido,
Es el justo que cae delante del impío.
27 25.27 ver. 16 Comer mucha miel no es bueno:
Ni 25.27 cp. 27.2.el buscar la propia gloria es gloria.
28 Como ciudad derribada y sin muro,
Es el hombre cuyo espíritu no tiene rienda.