1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham: 2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn? 3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger! 4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk, 5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger. 6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen! 7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu! 8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå! 9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
10 En god hustru(-)hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke. 12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager. 13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst. 14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra. 15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen. 16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård. 17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke. 18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten. 19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen. 20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige. 21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull. 22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning. 23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste. 24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen. 25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid. 26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge. 27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke. 28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne: 29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle. 30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises. 31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
1 PALABRAS del rey 31.1 ver. 4. cp. 10.1.Lemuel; la profecía con que le enseñó su madre.
2 ¿Qué, hijo mío? ¿y qué, 31.2 Is. 49.15.hijo de mi vientre?
¿Y qué, hijo de mis deseos?
3 31.3 cp. 5.9. No des á las mujeres tu fuerza,
Ni tus caminos 31.3 Dt. 17.17. 1 R. 11.1. Neh. 13.26.a lo que es para destruir los reyes.
4 31.4 Ec. 10.17. No es de los reyes, oh Lemuel, no es de los reyes beber vino,
Ni de los príncipes la cerveza.
5 31.5 Os. 4.11. No sea que bebiendo olviden la ley,
Y perviertan el derecho de todos los hijos afligidos.
6 31.6 Sal. 104.15. Dad la cerveza al desfallecido,
Y el vino á los de amargo ánimo:
7 Beban, y olvídense de su necesidad,
Y de su miseria no más se acuerden.
8 31.8 Job 29.15,16. Abre tu boca por el mudo,
31.8 1 S. 19.4. Est. 4.16. En el juicio de todos los hijos de muerte.
9 Abre tu boca, 31.9 Lv. 19.15. Dt. 1.16.juzga justicia,
Y el derecho del pobre y del menesteroso.
10 31.10 cp. 12.4 y 18.22. Mujer fuerte, ¿quién la hallará?
Porque su estima sobrepuja largamente á la de piedras preciosas.
11 El corazón de su marido está en ella confiado,
Y no tendrá necesidad de despojo.
12 Darále ella bien y no mal,
Todos los días de su vida.
13 Buscó lana y lino,
Y con voluntad labró de sus manos.
14 Fué como navío de mercader:
Trae su pan de lejos.
15 Levantóse aun de noche,
Y 31.15 Lc. 12.42.dió comida á su familia,
Y ración á sus criadas.
16 Consideró la heredad, y compróla;
Y plantó viña del fruto de sus manos.
17 Ciñó sus lomos de fortaleza,
Y esforzó sus brazos.
18 Gustó que era buena su granjería:
Su candela no se apagó de noche.
19 Aplicó sus manos al huso,
Y sus manos tomaron la rueca.
20 31.20 Ef. 4.28. He. 13.16. Alargó su mano al pobre,
Y extendió sus manos al menesteroso.
21 No tendrá temor de la nieve por su familia,
Porque toda su familia está vestida de ropas dobles.
22 Ella se hizo tapices;
De lino fino y púrpura es su vestido.
23 31.23 cp. 12.4. Conocido es su marido 31.23 Rt. 3.11 y 4.1,2.en las puertas,
Cuando se sienta con los ancianos de la tierra.
24 Hizo telas, y vendió;
Y dió cintas al mercader.
25 Fortaleza y honor son su vestidura;
Y en el día postrero reirá.
26 Abrió su boca con sabiduría:
Y la ley de clemencia está en su lengua.
27 Considera los caminos de su casa,
Y no come el pan de balde.
1 "Vanidad de vanidades."
2 Vanidad de los placeres,
28 Levantáronse sus hijos, y llamáronla bienaventurada;
Y su marido también la alabó.
29 Muchas mujeres hicieron el bien;
Mas tú las sobrepujaste á todas.
30 Engañosa es la gracia, y vana la hermosura:
La mujer que teme á Jehová, ésa será alabada.
31 Dadle el fruto de sus manos,
Y alábenla en las puertas sus hechos.