1 Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
2 En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
3 Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
4 Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
6 De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
7 Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
8 Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
9 Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
10 Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
11 En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
12 Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
13 Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
14 begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
15 Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
16 Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
17 En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
18 Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
19 Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
20 Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
21 Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
22 Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
23 Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
24 Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
25 En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
26 straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
27 Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
28 Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.
1 MEJOR es 17.1 cp. 15.17.un bocado seco, y en paz,
Que la casa de contienda llena de víctimas.
2 El siervo prudente se enseñoreará del hijo que deshonra,
Y entre los hermanos partirá la herencia.
3 17.3 Sal. 26.2. Mal. 3.3. El crisol para la plata, y la hornaza para el oro:
Mas Jehová prueba los corazones.
4 El malo está atento al labio inicuo;
Y el mentiroso escucha á la lengua detractora.
5 17.5 cp. 14.31. El que escarnece al pobre, afrenta á su Hacedor:
17.5 Job 31.29. Abd. 12. Y el que se alegra en la calamidad, no quedará sin castigo.
6 17.6 Sal. 127.3. Corona de los viejos son los hijos de los hijos;
Y la honra de los hijos, sus padres.
7 No conviene al necio la altilocuencia:
¡Cuánto menos al príncipe el labio mentiroso!
8 Piedra preciosa es el cohecho en ojos de sus dueños:
A donde quiera que se vuelve, da prosperidad.
9 El que cubre la prevaricación, busca amistad:
Mas el que reitera la palabra, aparta al amigo.
10 Aprovecha la reprensión en el entendido,
Más que si cien veces hiriese en el necio.
11 El rebelde no busca sino mal;
Y mensajero cruel será contra él enviado.
12 17.12 Os. 13.8. Mejor es se encuentre un hombre con una osa á la cual han robado sus cachorros,
Que con un fatuo en su necedad.
13 17.13 Mt. 5.39. Ro. 12.17. 1 Ts. 5.15. 1 P. 3.9. El que da mal por bien,
No se apartará el mal de su casa.
14 El que comienza la pendencia es como quien suelta las aguas:
17.14 cp. 20.3. Deja pues la porfía, antes que se enmarañe.
15 17.15 Ex. 23.7. cp. 24.24 . Is. 5.23.El que justifica al impío, y el que condena al justo,
Ambos á dos son abominación á Jehová.
16 ¿De qué sirve el precio en la mano del necio para comprar sabiduría,
No teniendo entendimiento?
17 17.17 Job 6.14. En todo tiempo ama el amigo;
Y el hermano para la angustia es nacido.
18 17.18 cp. 6.1. El hombre falto de entendimiento toca la mano,
Fiando á otro delante de su amigo.
19 La prevaricación ama el que ama pleito;
Y 17.19 cp. 29.23.el que alza su portada, quebrantamiento busca.
20 El perverso de corazón nunca hallará bien:
Y 17.20 Stg. 3.8.el que revuelve con su lengua, caerá en mal.
21 17.21 cp. 10.1. El que engendra al necio, para su tristeza lo engendra:
Y el padre del fatuo no se alegrará.
22 17.22 cp. 15.13 y 12.25. El corazón alegre produce buena disposición:
Mas el espíritu triste seca los huesos.
23 El impío toma dádiva del 17.23 cp. 21.14. Ec. 7.9.seno
17.23 Ex. 23.8. Para pervertir las sendas del derecho.
24 17.24 Ec. 2.14 y 8.1. En el rostro del entendido aparece la sabiduría:
Mas los ojos del necio vagan hasta el cabo de la tierra.
1 Proverbios sobre
2 diversos asuntos.
25 17.25 cp. 10.1 y 15.20 y 19.13. El hijo necio es enojo á su padre,
Y amargura á la que lo engendró.
26 Ciertamente no es bueno condenar al justo,
Ni herir á los príncipes que hacen lo recto.
27 17.27 cp. 10.19. Stg. 1.19. Detiene sus dichos el que tiene sabiduría:
De prudente espíritu es el hombre entendido.
28 17.28 Job 13.5. Aun el necio cuando calla, es contado por sabio:
El que cierra sus labios es entendido.