1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
27 frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den {den visdom de har, de. deres dårskap.} sig til kjenne.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
1 LA 14.1 Rt. 4.11. cp. 24.3mujer sabia edifica su casa:
Mas la necia con sus manos la derriba.
2 14.2 Job 12.4. El que camina en su rectitud teme á Jehová:
Mas el pervertido en sus caminos lo menosprecia.
3 En la boca del necio está la vara de la soberbia:
Mas los labios de los sabios los guardarán.
4 Sin bueyes el granero está limpio:
Mas por la fuerza del buey hay abundancia de pan.
5 14.5 Ex. 20.16 y 23.1. cp. 6.19 El testigo verdadero no mentirá:
Mas el testigo falso hablará mentiras.
6 14.6 cp. 8.9 y 15.14 y 17.24. Busca el escarnecedor la sabiduría, y no la halla:
Mas la sabiduría al hombre entendido es fácil.
7 Vete de delante del hombre necio,
Porque en él no advertirás labios de ciencia.
8 La ciencia del cuerdo es entender su camino:
Mas la indiscreción de los necios es engaño.
9 14.9 cp. 10.23. Los necios se mofan del pecado:
Mas entre los rectos hay favor.
10 El corazón conoce la amargura de su alma;
Y extraño no se entrometerá en su alegría.
11 14.11 Job 8.15. La casa de los impíos será asolada:
Mas florecerá la tienda de los rectos.
12 14.12 cp. 16.25. Hay camino que al hombre parece derecho;
14.12 cp. 5.4. Ro. 6.21. Empero su fin son caminos de muerte.
13 Aun en la risa tendrá dolor el corazón;
Y 14.13 Ec. 2.2 y 7.3.el término de la alegría es congoja.
14 14.14 cp. 1.31. De sus caminos será harto el apartado de razón:
Y el hombre de bien estará contento del suyo.
15 El simple cree á toda palabra:
Mas el avisado entiende sus pasos.
1 Proverbios sobre
2 diversos asuntos.
16 14.16 cp. 22.3. El sabio teme, y se aparta del mal:
Mas el necio se arrebata, y confía.
17 El que presto se enoja, hará locura:
Y el hombre malicioso será aborrecido.
18 Los simples heredarán necedad:
Mas los cuerdos se coronarán de sabiduría.
19 Los malos se inclinarán delante de los buenos,
Y los impíos á las puertas del justo.
20 14.20 cp. 19.7. El pobre es odioso aun á su amigo:
Pero muchos son los que aman al rico.
21 Peca el que menosprecia á su prójimo:
14.21 Sal. 41.1 y 112.9. Mas el que tiene misericordia de los pobres, es bienaventurado.
22 ¿No yerran los que piensan mal?
Misericordia empero y verdad alcanzarán los que piensan bien.
23 En toda labor hay fruto:
Mas la palabra de los labios solamente empobrece.
24 Las riquezas de los sabios son su corona:
Mas es infatuación la insensatez de los necios.
25 El testigo verdadero libra las almas:
Mas el engañoso hablará mentiras.
26 En el temor de Jehová está la fuerte confianza;
Y esperanza tendrán sus hijos.
27 14.27 cp. 10.11, 13.14. El temor de Jehová es manantial de vida,
Para apartarse de los lazos de la muerte.
28 En la multitud de pueblo está la gloria del rey:
Y en la falta de pueblo la flaqueza del príncipe.
29 14.29 cp. 15.18 y 25.15. Stg. 1.19. El que tarde se aira, es grande de entendimiento:
Mas el corto de espíritu engrandece el desatino.
30 El corazón apacible es vida de las carnes:
Mas 14.30 Sal. 112.10.la envidia, pudrimiento de huesos.
31 14.31 cp. 17.5. Mt. 25.40,45. El que oprime al pobre, afrenta á su Hacedor:
Mas el que tiene misericordia del pobre, lo honra.
32 Por su maldad será lanzado el impío:
Mas 14.32 Job 19.25-27. Sal. 23.4 y 37.37. 2 Co. 1.9 y 5.8. 2 Ti. 4.18.el justo en su muerte tiene esperanza.
33 En el corazón del cuerdo reposa la sabiduría;
Y es conocida en medio de los necios.
34 La justicia engrandece la nación:
Mas el pecado es afrenta de las naciones.
35 La benevolencia del rey es para con el ministro entendido:
Mas su enojo contra el que lo avergüenza.