1 Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag, 2 har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord, 3 så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham, 4 unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund, 5 frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!
6 Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!
7 Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre, 8 sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde. 9 Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn? 10 Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile! 11 Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.
12 En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,
13 som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene, 14 som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter. 15 Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham. 16 Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:
17 Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod, 18 et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde, 19 den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.
20 Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!
21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals! 22 Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig. 23 For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet, 24 så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge. 25 Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast! 26 For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel. 27 Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op? 28 Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd? 29 Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne. 30 Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult? 31 Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi. 32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt. 33 Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut. 34 For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag; 35 han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.
1 HIJO mío, 6.1 cp. 11.15 y 17.18 y 20.16 y 22.26 y 27.13.si salieres fiador por tu amigo,
Si tocaste tu mano por el extraño,
2 Enlazado eres con las palabras de tu boca,
Y preso con las razones de tu boca.
3 Haz esto ahora, hijo mío, y líbrate,
Ya que has caído en la mano de tu prójimo:
Ve, humíllate, y asegúrate de tu amigo.
4 6.4 Sal. 132.4. No des sueño á tus ojos,
Ni á tus párpados adormecimiento.
5 Escápate como el corzo de la mano del cazador,
Y 6.5 Sal. 91.3 y 124.7.como el ave de la mano del parancero.
6 6.6 Job 12.7. Ve á la hormiga, oh perezoso
Mira sus caminos, y sé sabio;
7 La cual no teniendo capitán,
Ni gobernador, ni señor,
8 6.8 cp. 30.25. Prepara en el verano su comida
Y allega en el tiempo de la siega su mantenimiento.
9 6.9 cp. 24.33. Perezoso, ¿hasta cuándo has de dormir?
¿Cuándo te levantarás de tu sueño?
10 Un poco de sueño, un poco de dormitar,
Y cruzar por un poco las manos para reposo:
11 Así 6.11 cp. 10.4 y 13.4 y 20.4.vendrá tu necesidad como caminante,
Y tu pobreza como hombre de escudo.
12 El hombre malo, el hombre depravado,
Anda en perversidad de boca;
13 6.13 Job 15.12. Sal. 35.19. Guiña de sus ojos, habla con sus pies,
Indica con sus dedos;
14 Perversidades hay en su corazón, 6.14 Mi. 2.1.anda pensando mal en todo tiempo;
Enciende rencillas.
15 Por tanto su calamidad vendrá de repente;
Súbitamente 6.15 Jer. 19.11.será quebrantado, y 6.15 2 Cr. 36.16.no habrá remedio.
16 Seis cosas aborrece Jehová,
Y aun siete abomina su alma:
17 6.17 Sal. 18.27 y 101.5. Los ojos altivos, 6.17 Sal. 31.18 y 120.2,3.la lengua mentirosa,
6.17 Is. 1.15 y 59.3. Las manos derramadoras de sangre inocente,
18 6.18 Gn. 6.5. El corazón que maquina pensamientos inicuos,
6.18 Ro. 3.15. Los pies presurosos para correr al mal,
19 6.19 Sal. 27.12. El testigo falso que habla mentiras,
Y el que 6.19 ver. 14enciende rencillas entre los hermanos.
1 El joven amonestado
2 contra el adulterio.
20 6.20 cp. 1.8. Guarda, hijo mío, el mandamiento de tu padre,
Y no dejes la enseñanza de tu madre:
21 6.21 cp. 3.3 y 7.3. Atalos siempre en tu corazón,
Enlázalos á tu 6.21 cp. 1.9.cuello.
22 Te guiarán cuando anduvieres; cuando durmieres te guardarán;
Hablarán contigo cuando despertares.
23 6.23 Sal. 19.8 y 119.105. Porque el mandamiento es antorcha, y la enseñanza luz;
Y camino de vida las reprensiones de la enseñanza:
24 6.24 cp. 2.16 y 5.3 y 7.5. Para que te guarden de la mala mujer,
De la blandura de la lengua de la extraña.
25 6.25 Mt. 5.28. No codicies su hermosura en tu corazón,
Ni ella te prenda con sus ojos:
26 Porque 6.26 cp. 29.3.a causa de la mujer ramera es reducido el hombre á un bocado de pan;
6.26 Gn. 38.14. Y la mujer 6.26 Ez. 13.18.caza la preciosa alma del varón.
27 ¿Tomará el hombre fuego en su seno,
Sin que sus vestidos se quemen?
28 ¿Andará el hombre sobre las brasas,
Sin que sus pies se abrasen?
29 Así el que entrare á la mujer de su prójimo;
No será sin culpa cualquiera que la tocare.
30 No tienen en poco al ladrón, cuando hurtare
Para saciar su alma teniendo hambre:
31 Empero tomado, 6.31 Ex. 22.1,4.paga las setenas,
Da toda la sustancia de su casa.
32 Mas el que comete adulterio con la mujer, es 6.32 cp. 7.7.falto de entendimiento:
Corrompe su alma el que tal hace.
33 Plaga y vergüenza hallará;
Y su afrenta nunca será raída.
34 Porque los celos son el furor del hombre,
Y no perdonará en el día de la venganza.
35 No tendrá respeto á ninguna redención;
Ni querrá perdonar, aunque multipliques los dones.