1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
5 penlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
14 Den som velsigner sin venn med høi røst {på en hyklersk måte.} tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette.
21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter. 25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn, 26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for, 27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
1 NO 27.1 Stg. 4.13,14.te jactes del día de mañana;
Porque no sabes qué dará de sí el día.
2 27.2 2 Co. 10.12. Alábete el extraño, y no tu boca;
El ajeno, y no tus labios.
3 Pesada es la piedra, y la arena pesa;
Mas la ira del necio es más pesada que ambas cosas.
4 Cruel es la ira, é impetuoso el furor;
Mas 27.4 1 Jn. 3.12.¿quién parará delante de la envidia?
5 27.5 cp. 28.23. Ga. 2.14. Mejor es reprensión manifiesta
Que amor oculto.
6 27.6 Sal. 141.5. Fieles son las heridas del que ama;
Pero importunos los besos del que aborrece.
7 El alma harta huella el panal de miel;
Mas al 27.7 Job 6.7.alma hambrienta todo lo amargo es dulce.
8 Cual ave que se va de su nido,
Tal es el hombre que se va de su lugar.
9 El ungüento y el perfume alegran el corazón:
Y el amigo al hombre con el cordial consejo.
1 Otros proverbios
2 de Salomón.
10 27.10 cp. 17.17 y 18.24. No dejes á tu amigo, ni al amigo de tu padre;
Ni entres en casa de tu hermano el día de tu aflicción:
Mejor es el vecino cerca que el hermano lejano.
11 27.11 cp. 10.1. Sé sabio, hijo mío, y alegra mi corazón,
Y tendré qué responder al que me deshonrare.
12 27.12 cp. 22.3. El avisado ve el mal, y escóndese,
27.12 cp. 1.4. Mas los simples pasan, y llevan el daño.
13 27.13 cp. 20.16. Quítale su ropa al que fió al extraño;
Y al que fió á la extraña, tómale prenda.
14 El que bendice á su amigo en alta voz, madrugando de mañana,
Por maldición se le contará.
15 27.15 cp. 19.13. Gotera continua en tiempo de lluvia,
Y la mujer rencillosa, son semejantes:
16 El que pretende contenerla, arresta el viento:
O el aceite en su mano derecha.
17 Hierro con hierro se aguza;
Y el hombre aguza el rostro de su amigo.
18 27.18 1 Co. 9.7. El que guarda la higuera, comerá su fruto;
Y el que guarda á su señor, será honrado.
19 Como un agua se parece á otra,
Así el corazón del hombre al otro.
20 27.20 cp. 30.15,16. El sepulcro y la perdición nunca se hartan:
27.20 Ec. 1.8. Así los ojos del hombre nunca están satisfechos.
21 27.21 cp. 17.3. El crisol prueba la plata, y la hornaza el oro:
Y al hombre la boca del que lo alaba.
22 27.22 cp. 23.35. Is. 1.5. Jer. 5.3. Aunque majes al necio en un mortero entre granos de trigo á pisón majados,
No se quitará de él su necedad.
23 Considera atentamente el aspecto de tus ovejas;
Pon tu corazón á tus rebaños:
24 Porque las riquezas 27.24 1 Ti. 6.7.no son para siempre;
¿Y será la corona para perpetuas generaciones?
25 27.25 Sal. 104.14. Saldrá la grama, aparecerá la hierba,
Y segaránse las hierbas de los montes.
26 Los corderos para tus vestidos,
Y los cabritos para el precio del campo:
27 Y abundancia de leche de las cabras para tu mantenimiento, y para mantenimiento de tu casa,
Y para sustento de tus criadas.