Pular para o conteúdo
Publicidade

Provérbios 23

RV

1 Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte hvem du har for dig, 2 og sette en kniv din strupe, hvis du er grådig. 3 Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!

4 Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!

5 Når du vender dine øine mot rikdommen, er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.

6 Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!

7 For som han tenker i sin sjel, er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig. 8 Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.

9 Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!

10 Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn farløses marker!

11 For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.

12 Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!

13 La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke . 14 Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket. 15 Min sønn! Er ditt hjerte vist, skal også mitt hjerte glede sig, 16 og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.

17 La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!

18 Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.

19 Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte bent frem veien!

20 Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt! 21 For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler. 22 Hør din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel! 23 Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand! 24 Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham. 25 La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble! 26 Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier! 27 For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn; 28 ja, hun ligger lur som en røver, og hun øker tallet de troløse blandt menneskene.

29 Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?

30 De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk. 31 Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned! 32 Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm; 33 dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting, 34 og du blir lik en som sover midt ute havet, lik en som sover i toppen av en mast. 35 Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å tak i enda mere.

1 CUANDO te sentares á comer con algún señor,

Considera bien lo que estuviere delante de ti;

2 Y pon cuchillo á tu garganta,

Si tienes gran apetito.

3 No codicies sus manjares delicados,

Porque es pan engañoso.

4 23.4 cp. 15.27 y 28.20. Mt. 6.19. 1 Ti. 6.9,10. He. 13.5. No trabajes por ser rico;

Pon coto á tu prudencia.

5 ¿Has de poner tus ojos en las riquezas, siendo ningunas?

Porque hacerse han alas,

Como alas de águila, y volarán al cielo.

6 23.6 Sal. 141.4. No comas pan de hombre 23.6 Dt. 15.9.de mal ojo,

Ni codicies sus manjares:

7 Porque cual es su pensamiento en su alma, tal es él.

Come y bebe, 23.7 Sal. 12.2.te dirá;

Mas su corazón no está contigo.

8 23.8 cp. 25.16. Vomitarás la parte que comiste,

23.8 cp. 9.8. Mt. 7.6. Y perderás tus suaves palabras.

9 No hables á oídos del necio;

Porque menospreciará la prudencia de tus razones.

10 23.10 cp. 22.28. No traspases el término antiguo,

Ni entres en la heredad de los huérfanos:

11 23.11 cp. 22.23. Job 31.21,22. Porque el defensor de ellos es el Fuerte,

El cual juzgará la causa de ellos contra ti.

12 Aplica tu corazón á la enseñanza,

Y tus oídos á las palabras de sabiduría.

13 23.13 cp. 13.24. No rehuses la corrección del muchacho:

Porque si lo hirieres con vara, no morirá.

14 lo herirás con vara,

Y 23.14 1 Co. 5.5.librarás su alma del infierno.

15 Hijo mío, si tu corazón fuere sabio,

También á se me alegrará el corazón;

16 Mis entrañas también se alegrarán,

Cuando tus labios hablaren cosas rectas.

17 23.17 Sal. 37.1 y 73.3. cp. 3.31 y 24.1No tenga tu corazón envidia de los pecadores,

Antes persevera en el temor de Jehová todo tiempo:

18 23.18 cp. 24.14. Lc. 16.25. Porque ciertamente hay fin,

Y tu esperanza no será cortada.

19 Oye , hijo mío, y sabio,

Y 23.19 cp. 4.23.endereza tu corazón al camino.

20 23.20 Is. 5.11,22. Mt. 24.49. Lc. 21.34. Ro. 13.13. No estés con los bebedores de vino,

Ni con los comedores de carne:

21 Porque el bebedor y el comilón empobrecerán:

Y el sueño hará vestir vestidos rotos.

22 23.22 cp. 30.17. Oye á tu padre, á aquel que te engendró;

Y cuando tu madre envejeciere, no la menosprecies.

23 23.23 cp. 4.5,7. Mt. 13.44. Compra la verdad, y no la vendas;

La sabiduría, la enseñanza, y la inteligencia.

1 Discursos morales

2 sobre diversos asuntos.

24 23.24 cp. 10.1. Mucho se alegrará el padre del justo:

Y el que engendró sabio se gozará con él.

25 Alégrense tu padre y tu madre,

23.25 cp. 17.25. Y gócese la que te engendró.

26 Dame, hijo mío, tu corazón,

Y miren tus ojos por mis caminos.

27 23.27 cp. 22.14. Porque sima profunda es la ramera,

Y pozo angosto la extraña.

28 También ella, como robador, acecha,

Y multiplica entre los hombres los prevaricadores.

29 23.29 Is. 5.11,22. ¿Para quién será el ay? ¿para quién el ay? ¿para quién las rencillas?

¿Para quién las quejas? ¿para quién las heridas en balde?

¿Para quién lo amoratado de los ojos?

30 23.30 cp. 20.1. Ef. 5.8. Para los que se detienen mucho en el vino,

Para los que van 23.30 Sal. 75.8. cp. 9.2buscando la mistura.

31 No mires al vino cuando rojea,

Cuando resplandece su color en el vaso:

Entrase suavemente;

32 Mas al fin como serpiente morderá,

Y como basilisco dará dolor:

33 Tus ojos mirarán las extrañas,

Y tu corazón hablará perversidades.

34 Y serás como el que yace en medio de la mar,

O como el que está en la punta de un mastelero.

35 23.35 Jer. 5.3. Y dirás: Hiriéronme, mas no me dolió;

Azotáronme, mas no lo sentí;

Cuando despertare, 23.35 Dt. 29.19. Is. 56.12.aun lo tornaré á buscar.

Veja também