1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
1 EL hijo sabio toma el consejo del padre:
13.1 1 S. 2.25. Mas el burlador no escucha las reprensiones.
2 13.2 cp. 12.14. Del fruto de su boca el hombre comerá bien:
Mas el alma de los prevaricadores hallará mal.
3 El que 13.3 Sal. 141.3. cp. 21.23. Stg. 3.2.guarda su boca guarda su alma:
Mas el que mucho abre sus labios tendrá calamidad.
4 Desea, y nada alcanza el alma del perezoso:
Mas el alma de los diligentes será engordada.
5 El justo aborrece la palabra de mentira:
Mas el impío se hace odioso é infame.
6 13.6 cp. 11.3,5,6. La justicia guarda al de perfecto camino:
Mas la impiedad trastornará al pecador.
7 13.7 cp. 11.24. Hay quienes se hacen ricos, y no tienen nada:
13.7 cp. 12.9. 2 Co. 6.10. Y hay quienes se hacen pobres, y tienen muchas riquezas.
8 La redención de la vida del hombre son sus riquezas:
Pero el pobre no oye censuras.
9 La luz de los justos se alegrará:
13.9 Job 18.5 y 21.17. cp. 24.20 Mas apagaráse la lámpara de los impíos.
10 Ciertamente la soberbia parirá contienda:
Mas con los avisados es la sabiduría.
11 13.11 cp. 10.2 y 20.21. Disminuiránse las riquezas de vanidad:
Empero multiplicará el que allega con su mano.
1 Proverbios sobre
2 diversos asuntos.
12 La esperanza que se prolonga, es tormento del corazón:
13.12 ver. 19 Mas árbol de vida es el deseo cumplido.
13 13.13 cp. 19.16. El que menosprecia la palabra, perecerá por ello:
Mas el que teme el mandamiento, será recompensado.
14 13.14 cp. 10.11. La ley del sabio es manantial de vida,
Para apartarse de los lazos de la muerte.
15 El buen entendimiento conciliará gracia:
Mas el camino de los prevaricadores es duro.
16 Todo hombre cuerdo obra con sabiduría:
Mas el necio manifestará necedad.
17 El mal mensajero caerá en mal:
Mas el 13.17 cp. 25.13.mensajero fiel es medicina.
18 Pobreza y vergüenza tendrá el que menosprecia el consejo:
Mas 13.18 cp. 15.5,31,32.el que guarda la corrección, será honrado.
19 El deseo cumplido deleita el alma:
Pero apartarse del mal es abominación á los necios.
20 El que anda con los sabios, sabio será;
Mas el que se allega á los necios, será quebrantado.
21 13.21 Sal. 32.10. Mal perseguirá á los pecadores:
Mas á los justos les será bien retribuído.
22 El bueno dejará herederos á los hijos de los hijos;
13.22 Job 27.16,17. cp. 28.8 . Ec. 2.26.Y el haber del pecador, para el justo está guardado.
23 En el barbecho de los pobres hay mucho pan:
Mas piérdese por falta de juicio.
24 13.24 cp. 19.18 y 22.15 y 23.13,14 y 29.15,17. El que detiene el castigo, á su hijo aborrece:
Mas el que lo ama, madruga á castigarlo.
25 13.25 Sal. 34.9,10 y 37.3. El justo come hasta saciar su alma:
Mas el vientre de los impíos tendrá necesidad.