1 Der Gottlose flieht, auch wenn niemand ihn jagt: aber der Gerechte ist getrost wie ein junger Löwe. 2 Ein treuloses Land erlebt häufigen Fürstenwechsel; wo aber verständige Leute sind, die wissen, was sich gehört, kann einer lange regieren. 3 Ein armer Mann, der die Geringen bedrückt, ist wie ein Wolkenbruch, der die Ernte wegschwemmt. 4 Die das Gesetz verlassen, loben den Gottlosen; aber gegen die, welche das Gesetz beobachten, sind sie aufgebracht. 5 Böse Menschen verstehen das Recht nicht; die aber den HERRN suchen, verstehen alles. 6 Ein Armer, der in seiner Unschuld wandelt, ist besser als ein Reicher, der krumme Wege geht. 7 Wer das Gesetz beobachtet, ist ein verständiger Sohn; wer aber mit Schlemmern umgeht, macht seinem Vater Schande. 8 Wer sein Vermögen durch Wucherzinsen vermehrt, der sammelt es für einen, der sich des Armen erbarmt. 9 Wer sein Ohr abwendet vom Hören aufs Gesetz, dessen Gebet sogar ist ein Greuel. 10 Wer Redliche auf einen schlimmen Weg führt, der wird selbst in seine Grube fallen; aber die Unschuldigen werden Gutes ererben. 11 Ein Reicher kommt sich selbst weise vor; aber ein Armer, der verständig ist, durchschaut ihn. 12 Wenn die Gerechten triumphieren, so ist die Herrlichkeit groß; wenn aber die Gottlosen obenauf kommen, so verbirgt man sich. 13 Wer seine Missetaten verheimlicht, dem wird es nicht gelingen; wer sie aber bekennt und läßt, der wird Barmherzigkeit erlangen. 14 Wohl dem Menschen, der sich immer fürchtet; wer aber trotzigen Herzens ist, wird in Sünde fallen. 15 Wie ein brüllender Löwe und ein gieriger Bär ist ein gottloser Herrscher gegen das geringe Volk. 16 Ein unverständiger Fürst erlaubt sich viele Erpressungen; wer aber ungerechten Gewinn haßt, wird lange regieren. 17 Ein Mensch, der das Blut einer Seele auf dem Gewissen hat, muß bis zum Grabe flüchtig sein; man halte ihn nicht auf! 18 Wer unsträflich wandelt, wird gerettet; wer aber verkehrt auf zwei Wegen wandelt, wird auf einem fallen. 19 Wer seinen Acker bebaut, hat reichlich Brot; wer aber unnützen Sachen nachläuft, der hat reichlich Not. 20 Ein ehrlicher Mann hat viel Segen; wer aber schnell reich werden will, bleibt nicht unschuldig. 21 Die Person ansehen ist nicht gut; und sollte ein Mann wegen einem Bissen Brot Unrecht tun? 22 Wer nach Reichtum hastet, wird eifersüchtig und weiß nicht, daß Mangel über ihn kommen wird. 23 Wer einen andern zurechtweist, wird hernach mehr Gunst finden als ein Schmeichler. 24 Wer Vater und Mutter bestiehlt und behauptet, das sei keine Sünde, der ist des Verbrechers Geselle. 25 Aufgeblasenheit verursacht Streit; wer aber auf den HERRN vertraut, wird reichlich gesättigt. 26 Wer sich auf sein Herz verläßt, ist ein Narr; wer aber in der Weisheit wandelt, der wird entrinnen. 27 Wer dem Armen gibt, hat keinen Mangel; wer aber seine Augen verhüllt, wird viel verflucht. 28 Wenn die Gottlosen obenaufkommen, so verbergen sich die Leute; wenn sie aber umkommen, so mehren sich die Gerechten.
1 E rere ana te hunga kino i te mea kāhore he kaiwhai;
ko te tangata tika anō ia, ānō he raiona te māia.
2 He hē nō tētahi whenua
i tokomaha ai ōna rangatira;
nā, kia ai he tangata e mahara ana, e mātau ana,
ka mau roa ai tōna āhua.
3 Ko te tangata rawakore e tūkino ana i ngā ware,
ko tōna rite kei te ua tā e kore ai te kai.
4 Ko te hunga e whakarere ana i te ture,
he whakamoemiti tā rātou ki te tangata kino;
ko tā ngā kaipupuri ia o te ture he ngangare ki a rātou.
5 E kore te hunga kino e mōhio ki te whakawā:
ko te hunga ia e rapu ana i a Ihowā, ka mōhio rātou ki ngā mea katoa.
6 He pai kē te rawakore e haere ana i runga i tōna tapatahi,
i te tangata he parori kē ōna ara, ahakoa he whai taonga ia.
7 Ko te tangata e pupuri ana i te ture, he tamaiti mōhio ia;
engari ko te tangata whakahoa ki te hunga kakai,
ka whakamā tōna pāpā i a ia.
8 Ko te tangata e whakanui ana i ōna rawa ki te moni whakatupu, ki te whakapiki utu,
e kohia ana e ia ērā mā te tangata e atawhaitia ai te rawakore.
9 Ko te tangata e tahuri kē ana tōna taringa,
ā, kāhore e rongo ki te ture, ko tāna īnoi nei ānō he mea whakarihariha.
10 Ko te tangata i meinga ai te hunga tika,
kia kotiti kē ki te ara hē, ka taka a ia anō ki tāna ake poka;
ka whiwhi ia te hunga ngākau tapatahi ki te pai.
11 Ki te whakaaro a te tangata taonga he nui tōna whakaaro mōhio;
otiia e rapua ana tāna e te rawakore whai whakaaro.
12 Nui atu te ātaahua, ina koa te hunga tika;
engari ki te ara te hunga kino, ka huna ngā tāngata i a rātou.
13 Ko te tangata e hīpoki ana i ōna hē, e kore tāna e kake;
ko te tangata ia e whāki ana, ā, e whakarere ana, ka tohungia.
14 Ka hari te tangata e wehi tonu ana;
ko te tangata ia e whakapakeke ana i tōna ngākau, ka taka ki te kino.
15 E rite ana ki te raiona e hāmama ana, ki te pea e kōpikopiko ana,
te tangata kino e kīngi ana ki te iwi rawakore.
16 Ko te rangatira kore whakaaro he nui anō tāna tūkino;
ko te tangata ia e kino ana ki te apo ka roa ōna rā.
17 Ko te tangata e waha ana i te toto o te tangata,
ka rere ia ki roto ki te rua;
kaua tētahi e pupuri i a ia.
18 Ko te tangata he tapatahi nei te haere, ka ora;
ko te tangata ia he parori kē ōna ara, hinga tonu iho.
19 Ko te tangata e ngaki ana i tōna oneone, ka mākona i te taro;
ko te tangata ia e whai ana i te hunga wairangi, ka whiwhi nui ki te rawakore.
20 Ko te tangata pono, ka nui ngā manaaki mōna;
ko te tangata ia e hīkaka ana ki te mea taonga, e kore ia e kore te whiwhi i te hē.
21 Ko te whakapai kanohi ehara i te mea pai –
ehara anō hoki i te mea pai kia hē te tangata mō te kongakonga taro.
22 Ko te tangata he kino tōna kanohi e tākare tonu ana ki te taonga;
kāhore hoki ia e whakaaro ka tae mai te kore o te rawa ki a ia.
23 Ko te tangata i rīria ai te hē o tētahi, ka nui atu te manako ki a ia i muri iho,
i te manako ki te tangata i whakapati nei tōna arero.
24 Ko te tangata e pāhua ana i tōna pāpā, i tōna whaea,
ā, e kī ana, "Ehara i te hē,"
he hoa ia nō te kaiwhakangaro.
25 Ko tā te tangata ngākau apo he whakapātari pakanga;
ko te tangata ia e okioki ana ki a Ihowā ka tetere.
26 He kūware te tangata e whakawhirinaki ana ki tōna ake ngākau;
ko te tangata ia e haere ana i runga i te whakaaro nui, ka mawhiti.
27 Ko te tangata e hoatu ana ki te rawakore, e kore ia e hapa;
ko te tangata ia e kaupare ana i ōna kanohi, ka maha ngā kanga mōna.
28 Ka ara te hunga kino, ka huna ngā tāngata i a rātou;
nā, ki te ngaro rātou, ka tupu te hunga tika.