1 Dicsérjétek az Urat! Hiszen Istenünkrõl énekelni jó; hiszen õt dicsérni gyönyörûséges és illendõ dolog!

2 Az Úr építi Jeruzsálemet, összegyûjti Izráelnek elûzötteit;

3 Meggyógyítja a megtört szívûeket, és bekötözi sebeiket.

4 Elrendeli a csillagok számát, és mindnyájokat nevérõl nevezi.

5 Nagy a mi Urunk és igen hatalmas, s bölcseségének nincsen határa.

6 Megtartja az Úr a nyomorultakat; a gonoszokat földig megalázza.

7 Énekeljetek az Úrnak hálaadással, pengessetek hárfát a mi Istenünknek!

8 A ki beborítja az eget felhõvel, esõt készít a föld számára, [és] füvet sarjaszt a hegyeken;

9 A ki megadja táplálékát a baromnak, a holló-fiaknak, a melyek kárognak.

10 Nem paripák erejében telik kedve, nem is a férfi lábszáraiban gyönyörködik;

11 Az õt félõkben gyönyörködik az Úr, a kik kegyelmében reménykednek.

12 Dicsõitsd Jeruzsálem az Urat! Dicsérd, oh Sion, a te Istenedet!

13 Mert erõsekké teszi kapuid zárait, [s] megáldja benned a te fiaidat.

14 Békességet ád határaidnak, megelégít téged a legjobb búzával.

15 Leküldi parancsolatát a földre, nagy hirtelen lefut az õ rendelete!

16 Olyan havat ád, mint a gyapjú, [és] szórja a deret, mint a port.

17 Darabokban szórja le jegét: ki állhatna meg az õ fagya elõtt?

18 Kibocsátja szavát s szétolvasztja õket; megindítja szelét s vizek folydogálnak.

19 Közli igéit Jákóbbal, törvényeit s végzéseit Izráellel.

20 Nem tesz így egyetlen néppel sem; végzéseit sem tudatja velök. Dicsérjétek az Urat!

1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.

2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.

3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.

4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.

5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.

6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.

7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,

8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!

9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.

10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.

11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.

12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!

13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.

14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.

15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.

16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.

17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?

18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.

19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;

20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover* kjenner de ikke. Halleluja! / {* d.e. Guds lover.}