1 Az éneklõmesternek, a Kóráh fiainak éneke, a halamothra.

2 Isten a mi oltalmunk és erõsségünk! igen bizonyos segítség a nyomorúságban.

3 Azért nem félünk, ha elváltoznék is a föld, ha hegyek omlanának is a tenger közepébe:

4 Zúghatnak, tajtékozhatnak hullámai; hegyek rendülhetnek meg háborgásától. Szela.

5 Forrásainak árja megörvendezteti Isten városát, a Felségesnek szent hajlékait.

6 Az Isten õ közepette van, nem rendül meg; megsegíti Isten virradatkor.

7 Nemzetek zajongnak, országok mozognak; kiereszti hangját, megszeppen a föld.

8 A Seregek Ura velünk van, Jákób Istene a mi várunk. Szela.

9 Jõjjetek, lássátok az Úr tetteit, a ki pusztaságokat szerez a földön;

10 Hadakat némít el a föld széléig; ívet tör, kopját ront, hadi szekereket éget el tûzben.

11 Csendesedjetek és ismerjétek el, hogy én vagyok az Isten! Felmagasztaltatom a nemzetek közt, felmagasztaltatom a földön. [ (Psalms 46:12) A Seregek Ura velünk van, Jákób Istene a mi várunk! Szela. ]

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot*; en sang. / {* sannsynligvis en toneart, 1KR 15, 20.}

2 Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor.

3 Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,

4 om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela.

5 En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig.

6 Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.

7 Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.

8 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.

9 Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden!

10 Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.

11 Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden.

12 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.