1 Az éneklõmesternek hangszerre: Dávidé.

2 Hallgasd meg, oh Isten, az én kiáltásomat; figyelmezzél az én könyörgésemre.

3 E föld szélérõl kiáltok te hozzád; mert szívem elepedt: Vígy el engem [innen] a sziklára, a hova én nem jutok.

4 Mert te vagy az én menedékem, s erõs tornyom az ellenség ellen.

5 Hadd lakozzam a te sátorodban mindörökké; hadd meneküljek a te szárnyaid árnyéka alá! Szela.

6 Mert te, oh Isten, meghallgattad az én fogadásaimat; a te neved tisztelõinek örökségét megadtad nékem.

7 Adj napokat a király napjaihoz, esztendeit nemzedékrõl nemzedékre [nyujtsd.]

8 Isten elõtt lakozzék örökké; kegyelmedet és hûségedet rendeld ki, hogy õrizzék meg õt. [ (Psalms 61:9) Így éneklem majd a te nevedet szüntelen, hogy beteljesítsem az én fogadásaimat minden napon. ]

1 Til sangmesteren, på strengelek; av David.

2 Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!

3 Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!

4 For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.

5 La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! Sela.

6 For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.

7 Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,

8 han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!

9 Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.