1 Eis que os meus olhos têm visto tudo isso, Os meus ouvidos o têm ouvido e entendido.

2 Como vós o sabeis, também eu o sei: Eu não vos sou inferior.

3 Mas eu quero falar com o Todo-poderoso, E desejo discutir com Deus.

4 Porém vós sois forjadores de mentiras, Vós todos médicos que não valem nada.

5 Oxalá que calásseis de todo! Isso vos faria passar por sábios.

6 Ouvi, pois, a minha reprovação, E atendei aos argumentos dos meus lábios.

7 Falareis por Deus injustamente, E usareis de engano em nome dele?

8 Sereis parciais por ele? Contendereis a favor de Deus?

9 Estais prontos a que ele vos esquadrinhe? Ou zombareis dele, como quem zomba de um homem?

10 Certamente vos repreenderá, Se em oculto vos deixardes levar de respeitos humanos.

11 Porventura não vos amedrontará a sua majestade, E não cairá sobre vós o seu terror?

12 As vossas máximas são provérbios de cinza, As vossas defezas são defezas de barro.

13 Calai-vos, deixai-me, para que eu fale, E venha sobre mim o que vier.

14 Por sim ou por não tomarei a minha carne nos meus dentes, E porei a minha vida em minha mão.

15 Eis que me matará; não esperarei: Contudo defenderei os meus caminhos diante dele.

16 Nisto conto com a minha salvação: Que um ímpio não se atreve apresentar-se a ele.

17 Ouvi com atenção as minhas palavras, E fique a minha declaração nos vossos ouvidos.

18 Eis que agora pus em ordem a minha causa; Sei que eu serei justificado.

19 Quem há que queira contender comigo? Pois então me calaria e expiraria.

20 Concede-me somente duas cousas, E não me esconderei da tua face:

21 Retira a tua mão de sobre mim, E não me amedronte o teu terror.

22 Então chama tu, e eu responderei; Ou fale eu, e responde-me tu.

23 Quantas iniqüidades e pecados tenho eu? Faze-me saber a minha transgressão e o meu pecado.

24 Por que escondes o teu rosto, E por que me tens por teu inimigo?

25 Acossarás uma folha levada do vento? E perseguirás uma palha seca?

26 Pois prescreves contra mim cousas amargas, E punes as faltas da minha mocidade.

27 Também pões no tronco os meus pés, Observas todas as minhas veredas E traças uma linha ao redor dos meus pés.

28 Embora seja eu como uma cousa podre que se desfaz, Como um vestido que é comido da traça.

1 Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.

2 Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.

3 Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.

4 Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.

5 Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.

6 Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!

7 Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?

8 Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?

9 Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?

10 Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.

11 Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?

12 Eders tankesprog er askesprog; eders skanser* blir til skanser av ler. / {* d.e. bevisgrunner.}

13 Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!

14 Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner*? Jeg vil legge mitt liv i min hånd**. / {* søke å redde mitt liv.} / {** sette det på spill.}

15 Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.

16 Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.

17 Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!

18 Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.

19 Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.

20 Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:

21 Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!

22 Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!

23 Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!

24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?

25 Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -

26 siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger

27 og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,

28 og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.