1 Disse mais Eliú:

2 Ouvi, sábios, as minhas palavras; Escutai-me, vós que tendes conhecimento,

3 Pois o ouvido prova as palavras, Como o paladar experimenta a comida.

4 Escolhamos para nós o que é reto; Conheçamos entre nós o que é bom.

5 Porque Jó disse: Sou justo, E Deus me tirou o direito.

6 Apesar do meu direito sou tido por mentiroso; Incurável é a minha ferida, embora não seja um transgressor.

7 Que homem há como Jó, Que bebe o escárnio como água?

8 Que anda com os que obram a iniqüidade, E caminha com os homens iníquos?

9 Pois disse: De nada aproveita ao homem Ter o seu prazer em Deus.

10 Portanto ouvi-me, homens de entendimento: Longe esteja de Deus, que pratique ele a maldade; E do Todo-poderoso, que cometa a iniqüidade!

11 Pois retribuirá ao homem segundo as suas obras, E pagará a cada um segundo os seus caminhos.

12 Na verdade Deus não procederá iniquamente, Nem o Todo-poderoso perverterá o juízo.

13 Quem lhe encarregou de governar a terra? Ou quem organizou o mundo todo?

14 Se ele pensar no homem, Se recolher a si o seu espírito e o seu fôlego,

15 Toda a carne perecerá dum golpe, E o homem voltará para o pó.

16 Se, pois, há em ti entendimento, ouve isto; Escuta ao som das minhas palavras.

17 Acaso governará aquele que odeia o direito? Condenarás tu aquele que é justo e potente?

18 Deve dizer-se ao rei: Tu és vil? Ou aos nobres: Vós sois iníquos?

19 Quanto menos àquele que não guarda respeito às pessoas de príncipes, Nem estima o rico mais do que o pobre? Pois todos são obras das suas mãos.

20 De improviso morrem, à meia noite; Estremecem os povos e passam, E os poderosos são tirados sem intervenção humana.

21 Os olhos de Deus estão sobre os caminhos do homem, E vê todos os seus passos.

22 Não há trevas nem sombra da morte, Onde se escondam os que obram a iniqüidade.

23 Pois Deus não precisa observar o homem por longo tempo, Para que este compareça perante ele em juízo.

24 Ele despedaça os poderosos sem tomar informação, E põe outros em lugar deles.

25 Portanto toma conhecimento das suas obras, E de noite os transtorna, de sorte que são esmagados.

26 Ele os fere como iníquos, À vista de todos;

27 Porque se desviaram e não o seguiram. Não quiseram compreender nenhum dos seus caminhos,

28 Fazendo que o clamor do pobre subisse a Deus, Que ouviu o clamor dos aflitos.

29 Quando ele dá tranqüilidade, quem pode condenar? Quando esconde o seu rosto, quem o pode contemplar? Trata igualmente seja uma nação seja um homem:

30 Para que o ímpio não reine, E não haja quem iluda o povo.

31 Pois jamais disse alguém a Deus: Tenho suportado castigos, ainda que não ofendo.

32 O que não vejo, ensina-mo tu; Se tenho feito iniqüidade, não a tornarei a fazer?

33 Será a sua recompensa, como queres, para que a recuses? Pois tu tens que fazer a escolha e não eu: Portanto fala o que sabes.

34 Os homens de entendimento dir-me-ão, E todo o sábio que me ouve:

35 Jó fala sem conhecimento, E as suas palavras são despidas de sabedoria.

36 Oxalá que Jó fosse provado até o fim, Porque respondeu como os iníquos!

37 Pois ao seu pecado acrescenta a rebelião, Ele bate as mãos no meio de nós, E multiplica as suas palavras contra Deus.

1 Og Elihu tok atter til orde og sa:

2 Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

3 Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

4 La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

5 Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

6 tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

7 Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.}

8 og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

9 For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

10 Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

11 Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

12 Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

13 Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

14 Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

15 da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

16 Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

17 Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

18 Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

19 Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

20 I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

21 For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

22 det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

23 Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

24 Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

25 Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

26 Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

27 for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

28 forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

29 Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

30 forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

31 For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

32 det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

33 Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / {* nemlig for hans gjengjeldelse.}

34 Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

35 Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

36 Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

37 For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / {* d.e. han håner; JBS 27, 23.}