1 O meu espírito se esvai, os meus dias se extinguem, A sepultura me está preparada.2 Estou de fato cercado de mofadores, E os meus olhos são obrigados a contemplar a sua provocação.3 Dá-me, pois, um penhor, sê o meu fiador para contigo mesmo: Quem mais há que me possa dar a mão?4 Apartaste dos seus corações o entendimento, Portanto não os exaltarás.5 Quem entrega os amigos como presa, Os olhos de seus filhos desfalecerão.6 Ele me fez também o provérbio dos povos, Tornei-me como aquele em cujo rosto se cospe.7 Também se escurecem de mágoa os meus olhos, E todos os meus membros são como uma sombra.8 Os retos pasmarão disto, E o inocente se levantará contra o ímpio.9 Contudo o justo prosseguirá no seu caminho, E o que tem mãos puras irá crescendo mais e mais em forças.10 Mas tornai à carga todos vós, e vinde; Não acharei entre vós um só que seja sábio.11 Passados são os meus dias, Desfeitos os meus propósitos: Os pensamentos do meu coração.12 Trocam a noite em dia; A luz, dizem, está perto das trevas.13 Se eu esperar a Cheol como minha casa, Se estender o meu leito nas trevas,14 Se disser à cova: Tu és meu pai; Aos vermes: Vós sois minha mãe, e minha irmã.15 Onde está logo a minha esperança? Quanto à minha esperança, quem a poderá ver?16 Ela descerá às grades do Cheol, Quando formos juntos descansar no pó.

1 Min ånd* er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig. {* livskraft.}2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag*? / {* d.e. gå i borgen for mig, OSP 6, 1; 11, 15.}4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.5 Den som forråder venner, så de blir til bytte*, hans barns øine skal tæres bort. / {* for sine forfølgere.}6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.13 Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie,14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?16 Til dødsrikets bommer farer de* ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. / {* mine forhåpninger.}