1 Então respondeu Elifaz temanita:
2 Pode o homem ser de proveito a Deus? Não, o sábio é só útil a si mesmo.
3 De que serve ao Todo-poderoso que sejas justo? Ou que lucro tem ele, se fizeres perfeitos os teus caminhos?
4 É por causa da tua reverência que te reprova, Que entra contigo em juízo?
5 Não é grande a tua maldade, E infinitas as tuas iniqüidades?
6 Pois sem causa tomaste penhores a teu irmão, E despojaste dos seus vestidos os nus.
7 Não deste de beber ao cansado, E negaste pão ao faminto.
8 Mas ao homem forte pertencia a terra; E o homem acatado nela habitava.
9 Despediste vazias as viúvas, E os braços dos orfãos foram quebrados.
10 Portanto estás cercado de laços, E um repentino pavor te conturba.
11 Não vês tu as trevas E a inundação de águas que te cobre?
12 Não está Deus nas alturas do céu? E olha a altura das estrelas, quão grande é!
13 E dizes: Pois que sabe Deus? Pode ele julgar através das densas trevas?
14 Grossas nuvens o encobrem, de modo que não pode ver; Só passeia pela abóbada do céu.
15 Queres seguir a rota antiga, Que os homens iníquos pisaram?
16 Estes iníquos foram arrebatados antes de tempo, E os seus alicerces foram derramados como um dilúvio.
17 Eles diziam a Deus: Retira-te de nós, E: Que nos pode fazer o Todo-poderoso?
18 Contudo Deus encheu as suas casas de bens: Longe de mim os conselhos dos iníquos.
19 Os justos o vêem, e se alegram; Os inocentes riem-se deles,
20 Dizendo: Na verdade são exterminados os que se levantaram contra nós, E o fogo consumiu o que deixaram.
21 Apega-te, pois, a Deus, e tem paz; E assim te sobrevirá o bem.
22 Recebe, peço-te, da sua boca a lei, E põe as suas palavras no teu coração.
23 Se voltares para o Todo-poderoso, serás restabelecido; Se lançares a injustiça longe das tuas tendas,
24 E deitares o teu tesouro no pó, E o ouro de Ofir entre as pedras do ribeiro;
25 Então o Todo-poderoso será o teu tesouro, E a tua prata abundantíssima.
26 Pois então te deleitarás no Todo-poderoso, E levantarás o teu rosto a Deus.
27 Tu lhe orarás, e ele te ouvirá; E pagarás os teus votos.
28 Farás decretos que serão bem sucedidos, E a luz brilhará em teus caminhos.
29 Quando os homens te abaterem, dirás: Levantamento! E ele salvará ao humilde.
30 Livrará até aquele que não é inocente, Que deverá a sua salvação à pureza das tuas mãos.
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.
3 Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?
4 Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?
5 Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?
6 Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.
7 Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.
8 Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.
9 Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.
10 Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.
11 Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?
12 Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!
13 Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?
14 Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.
15 Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,
16 de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,
17 de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,
18 enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -
19 De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: / {* JBS 22, 16.}
20 Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.
21 Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.
22 Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!
23 Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.
24 Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!
25 Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,
26 for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.
27 Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,
28 og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;
29 når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;
30 han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet*. / {* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.}