1 Ferice de omul care nu se duce la sfatul celor răi, nu se opreşte pe calea celor păcătoşi, şi nu se aşează pe scaunul celor batjocoritori!

2 Ci îşi găseşte plăcerea în Legea Domnului, şi zi şi noapte cugetă la Legea Lui!

3 El este ca un pom sădit lîngă un izvor de apă, care îşi dă rodul la vremea lui, şi ale cărui frunze nu se veştejesc: tot ce începe, duce la bun sfîrşit.

4 Nu tot aşa este cu cei răi: ci ei sînt ca pleava, pe care o spulberă vîntul.

5 Deaceea cei rău nu pot ţinea capul sus în judecăţii, nici păcătoşii în adunarea celor neprihăniţi.

6 Căci Domnul cunoaşte calea celor neprihăniţi, dar calea păcătoşilor duce la pieire.

1 Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,

2 men har sin lyst i Herrens lov og grunder på hans lov dag og natt.

3 Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hvad han gjør, skal han ha lykke til.

4 Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden.

5 Derfor skal ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet.

6 For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.