1 (Un psalm al lui David. Spre aducere aminte.) Doamne, nu mă mustra în mînia Ta, şi nu mă pedepsi în urgia Ta.
2 Căci săgeţile Tale s'au înfipt în mine, şi mîna Ta apasă asupra mea.
3 N'a mai rămas nimic sănătos în carnea mea, din pricina mîniei Tale; nu mai este nici o vlagă în oasele mele, în urma păcatului meu.
4 Căci fărădelegile mele se ridică deasupra capului meu; ca o povară grea, sînt prea grele pentru mine.
5 Rănile mele miroasă greu şi sînt pline de coptură, în urma nebuniei mele.
6 Sînt gîrbovit, peste măsură de istovit; toată ziua umblu plin de întristare.
7 Căci o durere arzătoare îmi mistuie măruntaiele, şi n'a mai rămas nimic sănătos în carnea mea.
8 Sînt fără putere, zdrobit cu desăvîrşire; turburarea inimii mele mă face să gem.
9 Doamne, toate dorinţele mele sînt înaintea Ta, şi suspinurile mele nu-Ţi sînt ascunse.
10 Inima îmi bate cu tărie, puterea mă părăseşte, şi lumina ochilor mei nu mai este cu mine.
11 Prietenii şi cunoscuţii mei se depărtează de rana mea, şi rudele mele stau de o parte.
12 Ceice vor să-mi ia viaţa îşi întind cursele; ceice-mi caută nenorocirea, spun răutăţi, şi toată ziua urzesc la înşelătorii.
13 Iar eu sînt ca un surd, n'aud; sînt ca un mut, care nu deschide gura.
14 Sînt ca un om, care n'aude, şi în gura căruia nu este niciun răspuns.
15 Doamne, în Tine nădăjduiesc; Tu vei răspunde, Doamne, Dumnezeule!
16 Căci zic: ,,Nu îngădui să se bucure vrăjmaşii mei de mine, şi să se fudulească împotriva mea, cînd mi se clatină piciorul!``
17 Căci sînt aproape să cad, şi durerea mea este totdeauna înaintea mea.
18 Îmi mărturisesc fărădelegea, mă doare de păcatul meu.
19 Dar vrăjmaşii mei sînt plini de viaţă şi plini de putere; ceice mă urăsc fără temei, sînt mulţi la număr.
20 Ei îmi întorc rău pentru bine, îmi sînt potrivnici, pentrucă eu urmăresc binele.
21 Nu mă părăsi, Doamne! Dumnezeule, nu Te depărta de mine!
22 Vino degrabă în ajutorul meu, Doamne, Mîntuirea mea!
1 En salme av David; til ihukommelse.
2 Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
3 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
4 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
5 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
6 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
7 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
8 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
9 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
10 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
11 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
12 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
13 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
14 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
15 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
16 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
17 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
18 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
19 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
20 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
21 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
22 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
23 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!