1 În Tine, Doamne, îmi caut scăparea: să nu rămîn de ruşine niciodată!
2 Scapă-mă, în dreptatea Ta, şi izbăveşte-mă! Pleacă-Ţi urechea spre mine, şi ajută-mi.
3 Fii o stîncă de adăpost pentru mine, unde să pot fugi totdeauna! Tu ai hotărît să mă scapi, căci Tu eşti stînca şi cetăţuia mea.
4 Izbăveşte-mă, Dumnezeule, din mîna celui rău, din mîna omului nelegiuit şi asupritor!
5 Căci Tu eşti nădejdea mea, Doamne, Dumnezeule! În Tine mă încred din tinereţea mea.
6 Pe Tine mă sprijinesc, din pîntecele mamei mele. Tu eşti Binefăcătorul meu încă din pîntecele mamei; pe Tine Te laud fără-'ncetare.
7 Pentru mulţi am ajuns ca o minune, dar Tu eşti scăparea mea cea tare.
8 Să mi se umple gura de laudele Tale, şi'n fiecare zi să Te slăvească!
9 Nu mă lepăda la vremea bătrîneţei; cînd mi se duc puterile, nu mă părăsi!
10 Căci vrăjmaşii mei vorbesc de mine, şi ceice-mi pîndesc viaţa se sfătuiesc între ei,
11 zicînd: ,,L -a părăsit Dumnezeu; urmăriţi -l, puneţi mîna pe el, căci nu -i nimeni care să -l scape!``
12 Dumnezeule, nu Te depărta de mine! Dumnezeule, vino de grab în ajutorul meu!
13 Să rămînă de ruşine şi nimiciţi, cei ce vor să-mi ia viaţa! Să fie acoperiţi de ruşine şi de ocară, cei ce-mi caută perzarea!
14 Şi eu voi nădăjdui pururea, Te voi lăuda tot mai mult.
15 Gura mea va vesti, zi de zi, dreptatea şi mîntuirea Ta, căci nu -i cunosc marginile.
16 Voi spune lucrările Tale cele puternice, Doamne, Dumnezeule! Voi pomeni dreptatea Ta şi numai pe a Ta.
17 Dumnezeule, Tu m'ai învăţat din tinereţă, şi pînă acum eu vestesc minunile Tale.
18 Nu mă părăsi, Dumnezeule, chiar la bătrîneţe cărunte, ca să vestesc tăria Ta neamului de acum, şi puterea Ta neamului de oameni care va veni!
19 Dreptatea Ta, Dumnezeule, ajunge pînă la cer; Tu ai săvîrşit lucruri mari: Dumnezeule, cine este ca Tine?
20 Ne-ai făcut să trecem prin multe necazuri şi nenorociri; dar ne vei da iarăş viaţa, ne vei scoate iarăş din adîncurile pămîntului.
21 Înalţă-mi mărimea mea, întoarce-Te, şi mîngîie-mă din nou!
22 Şi te voi lăuda în sunet de alăută, Îţi voi cînta credincioşia. Dumnezeule, Te voi lăuda cu arfa, Sfîntul lui Israel!
23 Cînd Te voi lăuda, voi fi cu bucuria pe buze, cu bucuria în sufletul, pe care mi l-ai izbăvit;
24 şi limba mea va vesti zi de zi dreptatea Ta, căci cei ce-mi caută pierzarea sînt ruşinaţi şi roşi de ruşine.
1 Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!
2 Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!
3 Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
4 Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
5 For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
6 Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
7 Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
8 Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
9 Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
10 For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
11 og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
12 Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
13 La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
14 Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
15 Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
16 Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
17 Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
18 Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
19 Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
20 Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
21 Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.
22 Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!
23 Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.
24 Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.