1 (Către mai marele cîntăreţilor. Un psalm al lui David. Făcut cînd a venit la el proorocul Natan, după ce intrase David la Bat-Şeba.) Ai milă de mine, Dumnezeule, în bunătatea Ta! După îndurarea Ta cea mare, şterge fărădelegile mele!
2 Spală-mă cu desăvîrşire de nelegiuirea mea, şi curăţeşte-mă de păcatul meu!
3 Căci îmi cunosc bine fărădelegile, şi păcatul meu stă necurmat înaintea mea.
4 Împotriva Ta, numai împotriva Ta, am păcătuit şi am făcut ce este rău înaintea Ta; aşa că vei fi drept în hotărîrea Ta, şi fără vină în judecata Ta.
5 Iată că sînt născut în nelegiuire, şi în păcat m'a zămislit mama mea.
6 Dar Tu ceri ca adevărul să fie în adîncul inimii: fă dar să pătrundă înţelepciunea înlăuntrul meu!
7 Curăţeşte-mă cu isop, şi voi fi curat; spală-mă, şi voi fi mai alb decît zăpada.
8 Fă-mă să aud veselie şi bucurie, şi oasele, pe cari le-ai zdrobit Tu, se vor bucura.
9 Întoarce-Ţi privirea dela păcatele mele, şterge toate nelegiuirile mele!
10 Zideşte în mine o inimă curată, Dumnezeule, pune în mine un duh nou şi statornic!
11 Nu mă lepăda dela Faţa Ta, şi nu lua dela mine Duhul Tău cel Sfînt.
12 Dă-mi iarăş bucuria mîntuirii Tale, şi sprijineşte-mă cu un duh de bunăvoinţă!
13 Atunci voi învăţa căile Tale pe ceice le calcă, şi păcătoşii se vor întoarce la Tine.
14 Dumnezeule, Dumnezeul mîntuirii mele! Izbăveşte-mă de vina sîngelui vărsat, şi limba mea va lăuda îndurarea Ta.
15 Doamne, deschide-mi buzele, şi gura mea va vesti lauda Ta.
16 Dacă ai fi voit jertfe, Ţi-aş fi adus: dar Ţie nu-Ţi plac arderile de tot.
17 Jertfele plăcute lui Dumnezeu sînt un duh zdrobit: Dumnezeule, Tu nu dispreţuieşti o inimă zdrobită şi mîhnită.
18 În îndurarea Ta, varsă-Ţi binefacerile asupra Sionului, şi zideşte zidurile Ierusalimului!
19 Atunci vei primi jertfe neprihănite, arderi de tot şi jertfe întregi; atunci se vor aduce pe altarul Tău viţei.
1 Til sangmesteren; en salme av David,
2 da profeten Natan var kommet til ham, efterat han var gått inn til Batseba.
3 Vær mig nådig, Gud, efter din miskunnhet, utslett mine overtredelser efter din store barmhjertighet!
4 Tvett mig vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens mig fra min synd!
5 For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig.
6 Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer*. / {* d.e. kjennes å være rettferdig i dine straffedommer.}
7 Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd.
8 Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp!
9 Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne!
10 La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust!
11 Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!
12 Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig!
13 Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig!
14 Gi mig igjen din frelses fryd, og ophold mig med en villig ånd!
15 Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig.
16 Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet.
17 Herre, oplat mine leber! Så skal min munn kunngjøre din pris.
18 For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers vilde jeg gi dig det; i brennoffer har du ikke behag.
19 Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.
20 Gjør vel imot Sion efter din nåde, bygg Jerusalems murer!
21 Da skal du ha behag i rettferdighets offere, i brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter.