1 Veniţi să cîntăm cu veselie Domnului, şi să strigăm de bucurie către Stînca mîntuirii noastre.

2 Să mergem înaintea Lui cu laude, să facem să răsune cîntece în cinstea Lui!

3 Căci Domnul este un Dumnezeu mare, este un Împărat mare mai pesus de toţi dumnezeii.

4 El ţine în mînă adîncimile pămîntului, şi vîrfurile munţilor sînt ale Lui.

5 A Lui este marea, El a făcut -o, şi mînile Lui au întocmi uscatul:

6 veniţi să ne închinăm şi să ne smerim, să ne plecăm genunchiul înaintea Domnului, Făcătorului nostru!

7 Căci El este Dumnezeul nostru, şi noi sîntem poporul păşunei Lui, turma, pe care o povăţuieşte mîna Lui... O! de aţi asculta azi glasul Lui! -

8 ,,Nu vă împetriţi inima, ca la Meriba, ca în ziua dela Masa, în pustie,

9 unde părinţii voştri M'au ispitit, şi M'au încercat, măcarcă văzuseră lucrările Mele.

10 Patruzeci de ani M'am scîrbit de neamul acesta, şi am zis: ,,Este un popor cu inima rătăcită; ei nu cunosc căile Mele.``

11 De aceea am jurat în mînia Mea: ,,Nu vom intra în odihna Mea!``

1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!

2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!

3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,

4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,

5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.

6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!

7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,

9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.

10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.