1 (Către mai marele cîntăreţilor. Se cîntă ca şi ,,Mori pentru fiul``. Un psalm al lui David.) Voi lăuda pe Domnul din toată inima mea, voi istorisi toate minunile Lui.

2 Voi face din Tine bucuria şi veselia mea, voi cînta Numele tău, Dumnezeule Prea Înalte,

3 pentrucă vrăjmaşii mei dau înapoi, se clatină, şi pier dinaintea Ta.

4 căci Tu îmi sprijineşti dreptatea şi pricina mea, şi stai pe scaunul Tău de domnie ca un judecător drept.

5 Tu pedepseşti neamurile, nimiceşti pe cel rău, le ştergi numele pentru totdeauna şi pe vecie.

6 S'au dus vrăjmaşii! N'au rămas din ei decît nişte dărîmături vecinice! Nişte cetăţi dărîmate de Tine! Li s'a şters pomenirea!

7 Ei s'au dus, dar Domnul împărăteşte în veac, şi Şi -a pregătit scaunul de domnie pentru judecată.

8 El judecă lumea cu dreptate, judecă popoarele cu nepărtinire.

9 Domnul este scăparea celui asuprit, scăpare la vreme de necaz.

10 Cei ce cunosc Numele Tău, se încred în Tine, căci Tu nu părăseşti pe cei ce Te caută, Doamne!

11 Cîntaţi Domnului, care împărăţeşte în Sion, vestiţi printre popoare isprăvile Lui!

12 Căci El răzbună sîngele vărsat, şi Îşi aduce aminte de cei nenorociţi, nu uită strigătele lor.

13 Ai milă de mine, Doamne! Vezi ticăloşia în care mă aduc vrăjmaşii mei, şi ridică-mă din porţile morţii,

14 ca să vestesc toate laudele Tale, în porţile fiicei Sionului, şi să mă bucur de mîntuirea Ta.

15 Neamurile cad în groapa pe care au făcut -o, şi li se prinde piciorul în laţul pe care l-au ascuns.

16 Domnul Se arată, face dreptate, şi prinde pe cel rău în lucrul mînilor lui. (Joc de instrumente. Oprire.)

17 Cei răi se întorc la locuinţa morţilor: toate neamurile cari uită pe Dumnezeu.

18 Căci cel nenorocit nu este uitat pe vecie, nădejdea celor sărmani nu piere pe vecie.

19 Scoală-Te, Doamne, ca să nu biruie omul; neamurile să fie judecate înaintea Ta!

20 Aruncă groaza în ei, Doamne, ca să ştie popoarele că nu sînt decît oameni! (Oprire.)

1 Til sangmesteren, efter Mutlabbén*; en salme av David. / {* betydningen ukjent.}

2 Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.

3 Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,

4 fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.

5 For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.

6 Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.

7 Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.

8 Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,

9 og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.

10 Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.

11 Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!

12 Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

13 For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.

14 Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,

15 forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.

16 Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.

17 Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon*. Sela. / {* kanskje et musikalsk uttrykk.}

18 De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.

19 For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.

20 Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!

21 La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.