1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
3 Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
4 Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
5 Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
6 og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
7 Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
8 Himmelhøi er den*, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? / {* d.e. Guds visdom.}
9 Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
10 Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
11 For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
12 og selv en uvettig mann får forstand*, og et ungt villesel blir født til menneske. / {* når Gud således går i rette med ham, JBS 11, 10.}
13 Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
14 er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
15 ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
16 for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
17 Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
18 Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
19 Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
20 Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
1 Then Zophar, the Naamathite, answered,
2 "Shouldn’t the multitude of words be answered?
Should a man full of talk be justified?
3 Should your boastings make men hold their peace?
When you mock, will no man make you ashamed?
4 For you say, ‘My doctrine is pure.
I am clean in your eyes.’
5 But oh that God would speak,
and open his lips against you,
6 that he would show you the secrets of wisdom!
For true wisdom has two sides.
Know therefore that God exacts of you less than your iniquity deserves.
7 "Can you fathom the mystery of God?
Or can you probe the limits of the Almighty?
8 They are high as heaven. What can you do?
They are deeper than Sheol. What can you know?
9 Its measure is longer than the earth,
and broader than the sea.
10 If he passes by, or confines,
or convenes a court, then who can oppose him?
11 For he knows false men.
He sees iniquity also, even though he doesn’t consider it.
12 An empty-headed man becomes wise
when a man is born as a wild donkey’s colt.
13 "If you set your heart aright,
stretch out your hands toward him.
14 If iniquity is in your hand, put it far away.
Don’t let unrighteousness dwell in your tents.
15 Surely then you will lift up your face without spot.
Yes, you will be steadfast, and will not fear,
16 for you will forget your misery.
You will remember it like waters that have passed away.
17 Life will be clearer than the noonday.
Though there is darkness, it will be as the morning.
18 You will be secure, because there is hope.
Yes, you will search, and will take your rest in safety.
19 Also you will lie down, and no one will make you afraid.
Yes, many will court your favor.
20 But the eyes of the wicked will fail.
They will have no way to flee.
Their hope will be the giving up of the spirit."