1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
3 Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
4 Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
5 for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
6 Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
7 Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
8 Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
9 Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
10 Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
11 Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
12 Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
13 siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
14 Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
15 Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
16 langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann*. / {* d.e. er like så begjærlig efter å gjøre urett som den tørstige er efter vann.}
17 Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18 det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
19 til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
20 En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
21 Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22 Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
23 Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side .
24 Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
25 fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
26 stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
27 fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
28 og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans* munns ånde. / {* Guds. JBS 4, 9. JES 11, 4.}
31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
1 Then Eliphaz the Temanite answered,
2 "Should a wise man answer with vain knowledge,
and fill himself with the east wind?
3 Should he reason with unprofitable talk,
or with speeches with which he can do no good?
4 Yes, you do away with fear,
and hinder devotion before God.
5 For your iniquity teaches your mouth,
and you choose the language of the crafty.
6 Your own mouth condemns you, and not I.
Yes, your own lips testify against you.
7 "Are you the first man who was born?
Or were you brought out before the hills?
8 Have you heard the secret counsel of God?
Do you limit wisdom to yourself?
9 What do you know that we don’t know?
What do you understand which is not in us?
10 With us are both the gray-headed and the very aged men,
much older than your father.
11 Are the consolations of God too small for you,
even the word that is gentle toward you?
12 Why does your heart carry you away?
Why do your eyes flash,
13 that you turn your spirit against God,
and let such words go out of your mouth?
14 What is man, that he should be clean?
What is he who is born of a woman, that he should be righteous?
15 Behold, he puts no trust in his holy ones.
Yes, the heavens are not clean in his sight;
16 how much less one who is abominable and corrupt,
a man who drinks iniquity like water!
17 "I will show you, listen to me;
that which I have seen I will declare
18 (which wise men have told by their fathers,
and have not hidden it;
19 to whom alone the land was given,
and no stranger passed among them):
20 the wicked man writhes in pain all his days,
even the number of years that are laid up for the oppressor.
21 A sound of terrors is in his ears.
In prosperity the destroyer will come on him.
22 He doesn’t believe that he will return out of darkness.
He is waited for by the sword.
23 He wanders abroad for bread, saying, ‘Where is it?’
He knows that the day of darkness is ready at his hand.
24 Distress and anguish make him afraid.
They prevail against him, as a king ready to the battle.
25 Because he has stretched out his hand against God,
and behaves himself proudly against the Almighty,
26 he runs at him with a stiff neck,
with the thick shields of his bucklers,
27 because he has covered his face with his fatness,
and gathered fat on his thighs.
28 He has lived in desolate cities,
in houses which no one inhabited,
which were ready to become heaps.
29 He will not be rich, neither will his substance continue,
neither will their possessions be extended on the earth.
30 He will not depart out of darkness.
The flame will dry up his branches.
He will go away by the breath of God’s mouth.
31 Let him not trust in emptiness, deceiving himself,
for emptiness will be his reward.
32 It will be accomplished before his time.
His branch will not be green.
33 He will shake off his unripe grape as the vine,
and will cast off his flower as the olive tree.
34 For the company of the godless will be barren,
and fire will consume the tents of bribery.
35 They conceive mischief and produce iniquity.
Their heart prepares deceit."