1 Da tok Job til orde og sa:
2 Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.
3 Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?
4 Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.
5 Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.
6 Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd*. / {* HAB 1, 11.}
7 Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,
8 eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.
9 Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,
10 han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?
11 Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?
12 Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.
13 Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.
14 Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.
15 Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.
16 Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.
17 Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.
18 Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.
19 Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.
20 Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.
21 Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.
22 Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.
23 Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.
24 Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;
25 de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.
1 Then Job answered,
2 "No doubt, but you are the people,
and wisdom will die with you.
3 But I have understanding as well as you;
I am not inferior to you.
Yes, who doesn’t know such things as these?
4 I am like one who is a joke to his neighbor,
I, who called on God, and he answered.
The just, the blameless man is a joke.
5 In the thought of him who is at ease there is contempt for misfortune.
It is ready for them whose foot slips.
6 The tents of robbers prosper.
Those who provoke God are secure,
who carry their god in their hands.
7 "But ask the animals now, and they will teach you;
the birds of the sky, and they will tell you.
8 Or speak to the earth, and it will teach you.
The fish of the sea will declare to you.
9 Who doesn’t know that in all these,
Yahweh’s hand has done this,
10 in whose hand is the life of every living thing,
and the breath of all mankind?
11 Doesn’t the ear try words,
even as the palate tastes its food?
12 With aged men is wisdom,
in length of days understanding.
13 "With God is wisdom and might.
He has counsel and understanding.
14 Behold, he breaks down, and it can’t be built again.
He imprisons a man, and there can be no release.
15 Behold, he withholds the waters, and they dry up.
Again, he sends them out, and they overturn the earth.
16 With him is strength and wisdom.
The deceived and the deceiver are his.
17 He leads counselors away stripped.
He makes judges fools.
18 He loosens the bond of kings.
He binds their waist with a belt.
19 He leads priests away stripped,
and overthrows the mighty.
20 He removes the speech of those who are trusted,
and takes away the understanding of the elders.
21 He pours contempt on princes,
and loosens the belt of the strong.
22 He uncovers deep things out of darkness,
and brings out to light the shadow of death.
23 He increases the nations, and he destroys them.
He enlarges the nations, and he leads them captive.
24 He takes away understanding from the chiefs of the people of the earth,
and causes them to wander in a wilderness where there is no way.
25 They grope in the dark without light.
He makes them stagger like a drunken man.