1 Da tok Job til orde og sa:

2 Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?

3 Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.

4 Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,

5 han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,

6 som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,

7 som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,

8 som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,

9 som har skapt Bjørnen*, Orion* og Syvstjernen* og Sydens stjernekammere, / {* forskjellige stjernebilleder, JBS 38, 31 fg. AMO 5, 8.}

10 som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?

11 Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.

12 Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?

13 Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.

14 Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,

15 jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!

16 Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,

17 han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,

18 som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.

19 Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?

20 Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.

21 Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.

22 Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.

23 Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.

24 Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn*. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da? / {* så de ikke kan skjelne rett fra urett.}

25 Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;

26 de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.

27 Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,

28 da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.

29 Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?

30 Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,

31 da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.

32 For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;

33 det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.

34 Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!

35 Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik* er jeg ikke, det vet jeg med mig selv. / {* d.e. slik at jeg skulde reddes for ham.}

1 Then Job answered,

2 "Truly I know that it is so,

but how can man be just with God?

3 If he is pleased to contend with him,

he can’t answer him one time in a thousand.

4 God is wise in heart, and mighty in strength.

Who has hardened himself against him and prospered?

5 He removes the mountains, and they don’t know it,

when he overturns them in his anger.

6 He shakes the earth out of its place.

Its pillars tremble.

7 He commands the sun and it doesn’t rise,

and seals up the stars.

8 He alone stretches out the heavens,

and treads on the waves of the sea.

9 He makes the Bear, Orion, and the Pleiades,

and the rooms of the south.

10 He does great things past finding out;

yes, marvelous things without number.

11 Behold, he goes by me, and I don’t see him.

He passes on also, but I don’t perceive him.

12 Behold, he snatches away.

Who can hinder him?

Who will ask him, ‘What are you doing?’

13 "God will not withdraw his anger.

The helpers of Rahab stoop under him.

14 How much less will I answer him,

and choose my words to argue with him?

15 Though I were righteous, yet I wouldn’t answer him.

I would make supplication to my judge.

16 If I had called, and he had answered me,

yet I wouldn’t believe that he listened to my voice.

17 For he breaks me with a storm,

and multiplies my wounds without cause.

18 He will not allow me to catch my breath,

but fills me with bitterness.

19 If it is a matter of strength, behold, he is mighty!

If of justice, ‘Who,’ says he, ‘will summon me?’

20 Though I am righteous, my own mouth will condemn me.

Though I am blameless, it will prove me perverse.

21 I am blameless.

I don’t respect myself.

I despise my life.

22 "It is all the same.

Therefore I say he destroys the blameless and the wicked.

23 If the scourge kills suddenly,

he will mock at the trial of the innocent.

24 The earth is given into the hand of the wicked.

He covers the faces of its judges.

If not he, then who is it?

25 "Now my days are swifter than a runner.

They flee away. They see no good.

26 They have passed away as the swift ships,

as the eagle that swoops on the prey.

27 If I say, ‘I will forget my complaint,

I will put off my sad face, and cheer up,’

28 I am afraid of all my sorrows.

I know that you will not hold me innocent.

29 I will be condemned.

Why then do I labor in vain?

30 If I wash myself with snow,

and cleanse my hands with lye,

31 yet you will plunge me in the ditch.

My own clothes will abhor me.

32 For he is not a man, as I am, that I should answer him,

that we should come together in judgment.

33 There is no umpire between us,

that might lay his hand on us both.

34 Let him take his rod away from me.

Let his terror not make me afraid;

35 then I would speak, and not fear him,

for I am not so in myself.