1 耶和华的话临到我说:
2 "论到以色列地, 你们为什么引用这俗语说: ‘父亲吃了酸葡萄, 儿子的牙酸倒了’呢?
3 我指着我的永生起誓: 你们在以色列中必不再引用这俗语了。这是主耶和华的话。
4 看哪! 所有的人都是属我的, 作父亲的怎样属我, 作儿子的也怎样属我, 唯独犯罪的, 才会灭亡。
5 "人若是公义, 又行公道和正直的事:
6 他不在山上吃祭肉, 眼目也不仰望以色列家的偶像, 不玷污邻舍的妻子, 不亲近在经期中的妇人;
7 不欺压任何人, 把欠债人的抵押归还; 他不抢夺人的物件, 却把自己的食物给饥饿的人, 把衣服给赤身的人穿着;
8 他借东西给人不取利息, 也不多要, 他使自己的手远离罪恶, 在人与人之间施行诚实的判断;
9 他遵行我的律例, 谨守我的典章, 行事诚实, 这人是个义人, 他必定存活。这是主耶和华的宣告。
10 "他若是生一个儿子, 是个强暴的人, 流人的血, 又向兄弟行上述任何一件恶事
11 (虽然他父亲并没有作这样的事): 他在山上吃祭肉, 又玷污邻舍的妻子;
12 他欺压困苦和贫穷的人, 抢夺人的物件, 没有把抵押品归还, 眼目仰望偶像, 并行可憎的事;
13 他借东西给人要收利息, 也向人多要, 这样的人能存活吗?他必不能存活; 他行了这一切可憎的事, 必要灭亡; 他的罪("罪"原文作"血")要归到他身上。
14 "他若生一个儿子, 这儿子看见他父亲所犯的一切罪, 他虽然看见了, 却不照样去作:
15 他不在山上吃祭肉, 眼目不仰望以色列家的偶像, 不玷污邻舍的妻子;
16 不欺压任何人, 不索取抵押品, 不抢夺人的物件, 却把自己的食物给饥饿的人, 把衣服给赤身的人穿着;
17 他不伸手欺压困苦人, 借东西给人不取利息, 也不多要; 他遵守我的典章, 遵行我的律例, 这人就必不因他父亲的罪孽而灭亡; 他必要存活。
18 至于他的父亲, 因为他勒索, 抢夺兄弟的物件, 在自己的同胞中行不善的事, 所以他必因自己的罪孽而灭亡。
19 "你们还问: ‘儿子为什么不担当父亲的罪孽呢?’儿子若行正直和公义的事, 谨守遵行我的一切律例, 就必存活。
20 唯独犯罪的, 才会灭亡; 儿子必不担当父亲的罪孽, 父亲也必不担当儿子的罪孽; 义人的义必归他自己, 恶人的恶也必归他自己。
21 "恶人若回转, 离开他所犯的一切罪, 谨守我的一切律例, 行正直和公义的事, 就必存活, 不致灭亡。
22 他所犯的一切罪过都不会被记念, 作控诉他的理由; 他必因自己所行的义而存活。
23 难道我喜悦恶人死亡吗?我不是喜悦他回转离开他所行的而存活吗?这是主耶和华的宣告。
24 "义人若转离他的义去行恶, 照着恶人所行一切可憎的事而行, 他能存活吗?他所行的一切义都不会被记念; 他必因他所行不忠的事和他所犯的罪而灭亡。
25 "你们还说: ‘主所行的不公平。’以色列家啊, 你们要听! 我所行的哪里不公平呢?岂不是你们所行的不公平吗?
26 义人若转离他的义去行恶, 他就必因此灭亡; 他必因着他所行的不义灭亡。
27 还有, 恶人若回转离开他所行的恶, 行正直公义的事, 他就可以使自己的性命存活。
28 因为他思量了, 就转离他所犯的一切罪过, 所以他必然存活, 不致灭亡。
29 但以色列家还说: ‘主所行的不公平。’以色列家啊, 我所行的哪里不公平呢?岂不是你们所行的不公平吗?
30 "因此, 以色列家啊, 我必照着你们各人所行的审判你们。你们回转吧! 离开你们的一切罪过吧! 免得罪孽成为你们的绊脚石。这是主耶和华的宣告。
31 你们要把你们所犯的一切罪过弃掉, 为自己造一个新的心和新的灵。以色列家啊, 你们为什么要灭亡呢?
32 "我不喜悦任何人灭亡, 所以你们要回转, 得以存活。这是主耶和华的宣告。"
1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2 Hvorledes kan I bruke dette ordsprog i Israels land: Fedrene eter sure druer, og barnas tenner blir såre?
3 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, I skal ikke mere bruke dette ordsprog i Israel.
4 Se, alle sjeler hører mig til, både farens sjel og sønnens sjel; mig hører de til; den som synder, han skal dø.
5 Og når en mann er rettferdig og gjør rett og rettferdighet,
6 ikke eter [avgudsoffer] på fjellene og ikke løfter sine øine til Israels folks motbydelige avguder og ikke krenker sin næstes hustru og ikke nærmer sig en kvinne når hun er uren,
7 og ikke undertrykker nogen, men lar skyldneren få sitt pant igjen, ikke raner og røver, men gir den hungrige sitt brød og dekker den nakne med klær,
8 ikke låner ut mot rente og ikke tar overmål, holder sin hånd tilbake fra urett, dømmer rett dom mann og mann imellem,
9 følger mine bud og holder mine lover, så han gjør det som rett og godt er - han er rettferdig, han skal visselig leve, sier Herren, Israels Gud.
10 Men får han en sønn som blir en voldsmann, som utøser blod og gjør noget som helst av dette*, / {* det som faren ikke har gjort.}
11 som ikke i noget av dette bærer sig at [som faren har gjort], men endog eter [avgudsoffer] på fjellene og krenker sin næstes hustru,
12 undertrykker den elendige og fattige, raner og røver, ikke gir pantet tilbake, løfter sine øine til de motbydelige avguder, gjør det som vederstyggelig er,
13 låner ut mot rente og tar overmål, skulde så han få leve? Nei, han skal ikke få leve! Alle disse vederstyggeligheter har han gjort; han skal visselig late livet, hans blod skal komme over ham.
14 Men får så han igjen en sønn som ser alle de synder som hans far gjør - ser dem og ikke gjør efter dem,
15 som ikke eter [avgudsoffer] på fjellene og ikke løfter sine øine til Israels folks avguder, ikke krenker sin næstes hustru,
16 ikke undertrykker nogen, ikke tar pant, ikke raner og røver, men gir den hungrige sitt brød og dekker den nakne med klær,
17 ikke forgriper sig på den elendige, ikke tar rente eller overmål, men gjør efter mine lover og følger mine bud, så skal han ikke dø for sin fars misgjernings skyld, han skal visselig få leve.
18 Men hans far, som har gjort voldsgjerninger, ranet og røvet fra sin bror og gjort det som ikke er godt, iblandt sitt folk, se, han skal dø for sin misgjernings skyld.
19 Men I sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? - Sønnen har jo gjort rett og rettferdighet, alle mine bud har han holdt og gjort efter dem; han skal visselig leve.
20 Den som synder, han skal dø; en sønn skal ikke bære sin fars misgjerning, og en far skal ikke bære sin sønns misgjerning; den rettferdiges rettferdighet skal hvile over ham, og den ugudeliges ugudelighet skal hvile over ham.
21 Men når den ugudelige vender om fra alle de synder han har gjort, og holder alle mine bud og gjør rett og rettferdighet, da skal han visselig leve - han skal ikke dø.
22 Ingen av de overtredelser han har gjort, skal tilregnes ham; for den rettferdighets skyld som han har gjort, skal han leve.
23 Skulde jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren, Israels Gud - mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever?
24 Men når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, gjør efter alle de vederstyggeligheter som den ugudelige gjør, skulde han da få leve? Ingen av de rettferdige gjerninger som han har gjort, skal tilregnes ham; for den troløshet han har vist, og for den synd han har gjort, skal han dø.
25 Og I sier: Herrens vei er ikke rett. Hør, du Israels hus! Er ikke min vei rett? Er det ikke eders veier som ikke er rette?
26 Når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, så skal han dø til straff for det; for den urett som han gjør, skal han dø.
27 Og når en ugudelig vender om fra sin ugudelige ferd og gjør rett og rettferdighet, da skal han berge sitt liv.
28 Han så og vendte om fra alle de overtredelser han hadde gjort; han skal visselig leve - han skal ikke dø.
29 Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rett. Er ikke mine veier rette, Israels hus? Er det ikke eders veier som ikke er rette?
30 Derfor vil jeg dømme eder, Israels hus, hver efter hans veier, sier Herren, Israels Gud. Vend om og vend eder bort fra alle eders overtredelser, forat ikke nogen misgjerning skal bli eder til fall!
31 Kast fra eder alle eders overtredelser, som I har forsyndet eder med, og få eder et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil I dø, Israels hus?
32 For jeg har ikke behag i nogens død, sier Herren, Israels Gud; så omvend eder da, og I skal leve!