1 Kiel akvaj torentoj estas la koro de reĝo en la mano de la Eternulo:
Kien Li volas, Li ĝin direktas.
2 Ĉiuj vojoj de homo estas ĝustaj en liaj okuloj;
Sed la Eternulo pesas la korojn.
3 Plenumado de vero kaj justeco
Estas al la Eternulo pli agrabla ol oferado.
4 Fieraj okuloj kaj aroganta koro,
Kulturaĵo de malvirtuloj, estas peko.
5 La entreprenoj de diligentulo donas nur profiton;
Sed ĉiu trorapidado kondukas nur al manko.
6 Akirado de trezoroj per lango mensogema
Estas vanta bloveto, retoj de morto.
7 La rabo de malvirtuloj atakos ilin mem;
Ĉar ili ne volis fari justaĵon.
8 Malrekta estas la vojo de homo kulpa;
Sed la agado de purulo estas ĝusta.
9 Pli bone estas loĝi sur angulo de tegmento,
Ol kun malpacema edzino en komuna domo.
10 La animo de malvirtulo deziras malbonon;
Lia proksimulo ne estas favorata de li.
11 Kiam blasfemanto estas punata, senspertulo fariĝas pli saĝa;
Kaj kiam oni instruas saĝulon, li akiras prudenton.
12 La Justulo rigardas la domon de malvirtulo,
Kaj Li faligas malvirtulojn en malbonon.
13 Se iu ŝtopas sian orelon kontraŭ kriado de malriĉulo,
Li ankaŭ vokos kaj ne estos aŭskultata.
14 Sekreta donaco kvietigas koleron,
Kaj donaco en la sinon, fortan furiozon.
15 Farado de justaĵo estas ĝojo por la virtulo
Kaj teruro por la malbonaguloj.
16 Homo, kiu erarforiĝis de la vojo de prudento,
Ekloĝos en komunumo de mortintoj.
17 Kiu amas gajecon, tiu havos mankon;
Kiu amas vinon kaj oleon, tiu ne estos riĉa.
18 La malvirtulo estos liberiga anstataŭo por la virtulo,
Kaj malpiulo por piuloj.
19 Pli bone estas loĝi en lando dezerta,
Ol kun malpacema kaj kolerema edzino.
20 Ĉarma trezoro kaj oleo estas en la domo de saĝulo;
Sed homo malsaĝa ĉion englutas.
21 Kiu celas justecon kaj bonecon,
Tiu trovos vivon, justecon, kaj honoron.
22 Kontraŭ urbon de fortuloj eliras saĝulo,
Kaj li faligas ĝian fortan fortikaĵon.
23 Kiu gardas sian buŝon kaj sian langon,
Tiu gardas sian animon kontraŭ malfeliĉoj.
24 Fiera malbonulo, kiun oni nomas blasfemulo,
Agas kun kolero kaj malboneco.
25 La deziro de mallaborulo lin mortigas,
Ĉar liaj manoj ne volas labori.
26 Tuttage li forte deziras;
Sed virtulo donas kaj ne rifuzas.
27 Oferdono de malvirtuloj estas abomenaĵo;
Kiom pli, kiam li ĝin alportas kiel pekoferon!
28 Mensoga atestanto pereos;
Sed homo, kiu mem aŭdis, parolos por ĉiam.
29 Malvirtulo tenas sian vizaĝon arogante;
Sed virtulo zorgas pri sia vojo.
30 Ne ekzistas saĝo, ne ekzistas prudento,
Ne ekzistas konsilo kontraŭ la Eternulo.
31 Ĉevalo estas preparata por la tago de milito;
Sed la helpo venas de la Eternulo.
1 Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.
2 Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.
3 gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.
4 Stolte øine og overmodig hjerte(-)de ugudeliges lampe {deres lykke} blir dem til synd.
5 Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.
6 Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.
7 De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.
8 Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.
9 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
10 Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.
11 Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.
12 Den Rettferdige {Gud.} gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.
13 Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.
14 En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.
15 Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.
16 Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.
17 Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.
18 Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.
19 Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.
20 Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.
21 Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.
22 Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.
23 Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.
24 Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.
25 Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.
26 Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.
27 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!
28 Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.
29 En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.
30 Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.
31 Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.