1 En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -

2 hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,

3 da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss,

4 da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,

5 da var de gått over vår sjel de stolte vann.

6 Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!

7 Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet.

8 Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.

1 Kanto de suprenirado. De David. Se la Eternulo ne estus kun ni, Diru nun Izrael,

2 Se la Eternulo ne estus kun ni, Kiam homoj leviĝis kontraŭ ni:

3 Tiam ili englutus nin vivajn, Kiam ekflamis kontraŭ ni ilia kolero;

4 Tiam dronigus nin akvo, torento kovrus nian animon;

5 Tiam kovrus nian animon pereiga akvo.

6 Benata estu la Eternulo, Kiu ne fordonis nin kiel rabakiron al iliaj dentoj.

7 Nia animo liberiĝis, kiel birdo el la reto de kaptistoj; La reto disŝiriĝis, kaj ni liberiĝis.

8 Nia helpo estas en la nomo de la Eternulo, Kiu kreis la ĉielon kaj la teron.