1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.

2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.

3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.

4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.

5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.

6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.

7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,

8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!

9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.

10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.

11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.

12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!

13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.

14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.

15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.

16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.

17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?

18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.

19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;

20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover* kjenner de ikke. Halleluja! / {* d.e. Guds lover.}

1 Haleluja! Ĉar estas bone kanti al nia Dio, Ĉar agrabla estas la glorkantado.

2 La Eternulo konstruas Jerusalemon, La elpelitojn de Izrael Li kolektas.

3 Li sanigas la korprematojn Kaj bandaĝas iliajn vundojn.

4 Li kalkulas la stelojn, Kaj al ili ĉiuj Li donas nomojn.

5 Granda estas nia Sinjoro kaj tre forta; Lia saĝo estas nemezurebla.

6 La Eternulo altigas la humilulojn; Sed la malvirtulojn Li malaltigas ĝis la tero.

7 Kantu al la Eternulo gloradon, Muziku al nia Dio per harpo.

8 Li kovras la ĉielon per nuboj, Pretigas por la tero pluvon, Kreskigas sur la montoj herbon.

9 Li donas al la bruto ĝian nutraĵon, Kaj al la korvidoj, kiuj krias.

10 Ne la forton de ĉevalo Li ŝatas; Ne la femuroj de homo al Li plaĉas:

11 Plaĉas al la Eternulo Liaj timantoj, Kiuj fidas Lian bonecon.

12 Laŭdu, ho Jerusalem, la Eternulon; Gloru vian Dion, ho Cion.

13 Ĉar Li fortikigis la riglilojn en viaj pordegoj, Li benis viajn filojn interne de vi.

14 Li donas pacon al viaj limoj, Li satigas vin per la plej bona el la tritiko.

15 Li sendas Sian ordonon al la tero; Tre rapide kuras Lia vorto.

16 Li donas neĝon kiel lanon, Li ŝutas prujnon kiel cindron.

17 Li ĵetas Sian glacion kiel pecojn; Kiu kontraŭstaros al Lia frosto?

18 Li sendas Sian vorton, kaj ĉio degelas; Li blovas per Sia vento, kaj ekfluas akvo.

19 Li sciigas al Jakob Sian vorton, Siajn leĝojn kaj decidojn al Izrael.

20 Tiel Li ne faras al iu alia popolo; Kaj Liajn decidojn ili ne scias. Haleluja!