1 Juble, I rettferdige, i Herren! For de opriktige sømmer sig lovsang.

2 Pris Herren med citar, lovsyng ham til tistrenget harpe!

3 Syng en ny sang for ham, spill liflig med frydesang!

4 For Herrens ord er sant, og all hans gjerning er trofast.

5 Han elsker rettferdighet og rett; jorden er full av Herrens miskunnhet.

6 Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns ånde.

7 Han samler havets vann som en dynge, han legger de dype vann i forrådshus.

8 All jorden frykte for Herren, for ham beve alle de som bor på jorderike!

9 For han talte, og det skjedde; han bød, og det stod der.

10 Herren omstøter hedningenes råd, han gjør folkenes tanker til intet.

11 Herrens råd står fast evindelig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt.

12 Salig er det folk hvis Gud Herren er, det folk han har utvalgt til sin arv.

13 Fra himmelen skuer Herren ned han ser alle menneskenes barn.

14 Fra det sted hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden,

15 han som har skapt deres hjerter alle sammen, han som gir akt på alle deres gjerninger.

16 En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft.

17 Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke.

18 Se, Herrens øie ser til dem som frykter ham, som bier på hans miskunnhet,

19 for å utfri deres sjel fra døden og holde dem i live i hungersnød.

20 Vår sjel bier på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold.

21 For i ham fryder vårt hjerte sig, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn.

22 Din miskunnhet, Herre, være over oss, således som vi håper på dig!

1 Ĝoje kantu, ho piuloj, antaŭ la Eternulo; Al la justuloj konvenas glorado.

2 Gloru la Eternulon per harpo, Per dekkorda psaltero ludu al Li.

3 Kantu al Li novan kanton, Bone ludu al Li kun trumpetado.

4 Ĉar ĝusta estas la vorto de la Eternulo, Kaj ĉiu Lia faro estas fidinda.

5 Li amas justecon kaj juĝon; La tero estas plena de la boneco de la Eternulo.

6 Per la vorto de la Eternulo estiĝis la ĉielo; Kaj per la spiro de Lia buŝo estiĝis ĝia tuta ekzistantaro.

7 Li kolektis kiel en tenujon la akvon de la maro, Li metis la abismojn en konservejojn.

8 Timu la Eternulon la tuta tero; Tremu antaŭ Li ĉiuj loĝantoj de la mondo.

9 Ĉar Li diris, kaj tio fariĝis; Li ordonis, kaj tio aperis.

10 La Eternulo neniigas la interkonsenton de la popoloj, Li detruas la intencojn de la nacioj.

11 La decido de la Eternulo restas eterne, La pensoj de Lia koro restas de generacio al generacio.

12 Felica estas la popolo, kies Dio estas la Eternulo; La gento, kiun Li elektis al Si kiel heredon.

13 El la ĉielo la Eternulo rigardas, Li vidas ĉiujn homidojn.

14 De la trono, sur kiu Li sidas, Li rigardas ĉiujn, kiuj loĝas sur la tero,

15 Li, kiu kreis la korojn de ili ĉiuj, Kiu rimarkas ĉiujn iliajn farojn.

16 La reĝon ne helpos granda armeo, Fortulon ne savos granda forto.

17 Vana estas la ĉevalo por helpo, Kaj per sia granda forto ĝi ne savos.

18 Jen la okulo de la Eternulo estas sur tiuj, kiuj Lin timas, Kiuj esperas Lian favoron,

19 Ke Li savu de morto ilian animon Kaj nutru ilin en tempo de malsato.

20 Nia animo fidas la Eternulon; Li estas nia helpo kaj nia ŝildo.

21 Ĉar pro Li ĝojas nia koro, Ĉar ni fidas Lian sanktan nomon.

22 Via favoro, ho Eternulo, estu super ni, Kiel ni esperas al Vi.