1 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,

2 han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:

3 Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,

4 jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,

5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!

6 Se, vi hørte om den* i Efrata**, vi fant den i skogsbygden***. / {* d.e. paktens ark.} / {** 1MO 35, 19.} / {*** Kirjat-Jearim.}

7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.

8 Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!

9 La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!

10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!

11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;

12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.

13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:

14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.

15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,

16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.

17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.

18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.

1 Kanto de suprenirado. Rememoru, ho Eternulo, Davidon kaj ĉiujn liajn suferojn;

2 Ke li ĵuris al la Eternulo, Kaj donis sanktan promeson al la Potenculo de Jakob:

3 Mi ne eniros en la ŝirmejon de mia domo, Mi ne supreniros sur la liton, pretigitan por mi;

4 Mi ne donos dormon al miaj okuloj, Nek dormeton al miaj palpebroj,

5 Ĝis mi trovos lokon por la Eternulo, Loĝejon por la Potenculo de Jakob.

6 Jen ni aŭdis, ke ĝi estas en Efrata; Ni ĝin trovis sur arbara kampo.

7 Ni iru en Lian loĝejon, Ni kliniĝu antaŭ la benketo de Liaj piedoj.

8 Leviĝu, ho Eternulo, en Vian ripozejon, Vi kaj la kesto de Via potenco.

9 Viaj pastroj vestiĝu per justeco, Kaj Viaj fideluloj triumfu.

10 Pro David, Via sklavo, Ne forturnu la vizaĝon de Via sanktoleito.

11 La Eternulo ĵuris al David veron, kaj Li ne dekliniĝos de ĝi: Frukton de via ventro Mi sidigos sur via trono;

12 Se viaj filoj observos Mian interligon kaj Mian leĝon, kiun Mi instruos al ili, Tiam ankaŭ iliaj filoj eterne sidos sur via trono.

13 Ĉar la Eternulo elektis Cionon, Kaj deziris, ke ĝi estu loĝejo por Li:

14 Ĉi tio estas Mia ripozejo por eterne; Ĉi tie Mi loĝos, ĉar ĝin Mi ekdeziris.

15 Ĝian nutraĵon Mi abunde benos, Ĝiajn malriĉulojn Mi satigos per pano.

16 Kaj ĝiajn pastrojn Mi vestos per savo; Kaj ĝiaj fideluloj ĝojos kaj triumfos.

17 Tie Mi elkreskigos kornon al David, Tie Mi aranĝos lumilon por Mia sanktoleito.

18 Liajn malamikojn Mi kovros per honto; Sed sur li brilos lia krono.