1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!

1 Kanto de suprenirado. Multe oni afliktis min de post mia juneco, Diras Izrael,

2 Multe oni afliktis min de post mia juneco, Sed oni min ne pereigis.

3 Sur mia dorso plugis plugistoj, Faris siajn sulkojn longaj.

4 La Eternulo estas justa; Li dishakis la ŝnurojn de la malvirtuloj.

5 Hontiĝu kaj turniĝu malantaŭen Ĉiuj malamantoj de Cion.

6 Ili estu kiel tegmenta herbo, Kiu forvelkas, antaŭ ol oni ĝin elŝiris;

7 Per kiu ne plenigas rikoltanto sian manon Nek garbiganto sian baskon.

8 Kaj la preterirantoj ne diros: Beno de la Eternulo estu al vi, Ni benas vin per la nomo de la Eternulo.