1 Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot*; en sang. / {* sannsynligvis en toneart, 1KR 15, 20.}

2 Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor.

3 Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,

4 om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela.

5 En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig.

6 Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.

7 Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.

8 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.

9 Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden!

10 Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.

11 Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden.

12 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.

1 Al la ĥorestro. De la Koraĥidoj. Por sopranuloj. Kanto. Dio estas por ni rifuĝejo kaj forto, Helpo en mizeroj, rapide trovata.

2 Tial ni ne timas, eĉ se pereus la tero Kaj la montoj falus en la internon de la maroj.

3 Bruu, bolu Liaj akvoj, Tremu la montoj de ilia fiera ondado. Sela.

4 Estas rivero, kies torentoj ĝojigas la urbon de Dio, La sanktan loĝejon de la Plejaltulo.

5 Dio estas en ĝia mezo, ĝi ne ŝanceliĝos; Dio ĝin helpas en frua mateno.

6 Ekbruis popoloj, ekŝanceliĝis regnoj; Li sonigis Sian voĉon, kaj la tero fandiĝis.

7 La Eternulo Cebaot estas kun ni; Nia defendo estas la Dio de Jakob. Sela.

8 Iru, rigardu la farojn de la Eternulo, Kiu faris detruojn sur la tero,

9 Kiu ĉesigas militojn ĝis la fino de la tero, Rompas pafarkon, rompas ponardegon, Forbruligas veturilojn per fajro.

10 Cedu, kaj sciu, ke Mi estas Dio; Mi estas glora inter la popoloj, Mi estas glora sur la tero.

11 La Eternulo Cebaot estas kun ni; Nia defendo estas la Dio de Jakob. Sela.