1 En salme av David, da han var i Juda ørken.

2 Gud! Du er min Gud, jeg søker dig årle; min sjel tørster efter dig, mitt kjød lenges efter dig i et tørt og vansmektende land, hvor det ikke er vann.

3 Således har jeg skuet dig i helligdommen, idet jeg så din makt og din herlighet.

4 For din miskunnhet er bedre enn livet; mine leber priser dig.

5 Således vil jeg love dig mitt liv igjennem; i ditt navn vil jeg opløfte mine hender.

6 Min sjel skal bli mettet som av marg og fett, og med jublende leber skal min munn lovprise dig.

7 Når jeg kommer dig i hu på mitt leie, tenker jeg på dig gjennem nattevaktene.

8 For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg.

9 Min sjel henger ved dig; din høire hånd holder mig oppe.

10 Og de som står mig efter livet for å ødelegge det, de skal komme til jordens nederste dyp.

11 De skal gis sverdet i vold, bli til rov for rever.

12 Og kongen skal glede sig i Gud; hver den som sverger ved ham, skal prise sig lykkelig, for løgneres munn skal tilstoppes.

1 Psalmo de David, kiam li estis en la dezerto de Judujo. Ho Dio, mia Dio, Vin mi fervore serĉas; Soifas pri Vi mia animo, sopiras pri Vi mia karno, En lando seka, sensuka, kaj senakva.

2 Mi volus vidi Vin en Via sanktejo, Vidi Vian forton kaj gloron.

3 Ĉar Via favoro estas pli bona ol vivo; Miaj lipoj Vin gloras.

4 Tiel mi Vin gloradus en la daŭro de mia vivo, Levadus miajn manojn pro Via nomo.

5 Kvazaŭ de graso kaj oleo satiĝus mia animo, Kaj per vortoj de kanto Vin gloradus mia buŝo.

6 Kiam mi rememoras Vin sur mia lito, En ĉiuj partoj de la nokto mi meditas pri Vi.

7 Ĉar Vi estis por mi helpo, Kaj en la ombro de Viaj flugiloj mi ĝojas.

8 Mia animo algluiĝis al Vi; Min subtenas Via dekstra mano.

9 Kaj tiuj, kiuj penas pereigi mian animon, Iros en la profundon subteran.

10 Ili estos mortigitaj per glavo, Fariĝos akiro de vulpoj.

11 Kaj la reĝo ĝojos per Dio; Triumfos ĉiu, kiu ĵuras al Li; Ĉar ŝtopiĝos la buŝo de tiuj, kiuj parolas malveron.