1 Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
2 Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!
3 Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.
4 Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!
5 Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.
6 Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.
7 Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!
8 Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.
9 Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.
10 Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.
11 For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.
12 Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.
13 Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.
14 Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.
15 Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.
16 Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.
17 Mitt hjertes angst har de* gjort stor; før mig ut av mine trengsler! / {* d.e. mine fiender.}
18 Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!
19 Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.
20 Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.
21 La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.
22 Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!
1 De David. Al Vi, ho Eternulo, mi levas mian animon.
2 Ho mia Dio, Vin mi fidas; Ne lasu min hontiĝi; Ne lasu, ke miaj malamikoj moku pri mi.
3 Ĉar neniu el tiuj, kiuj esperas al Vi, hontiĝos; Nur tiuj hontiĝos, kiuj forlasas Vin senpripense.
4 Viajn vojojn, ho Eternulo, montru al mi; Instruu min sekvi Vian iradon.
5 Gvidu min en Via vero kaj lernigu min, Ĉar Vi estas la Dio, kiu min helpas; Al Vi mi esperas ĉiun tagon.
6 Rememoru, ho Eternulo, Vian kompatemecon kaj Vian favorkorecon, Ĉar ili estis de ĉiam.
7 La pekojn de mia juneco kaj miajn krimojn ne rememoru; Laŭ Via favorkoreco rememoru min, Pro Via boneco, ho Eternulo!
8 Bona kaj justa estas la Eternulo, Tial Li montras al pekantoj la vojon.
9 Li gvidas la humilulojn en justeco, Kaj instruas al la humiluloj Siajn vojojn.
10 Ĉiuj vojoj de la Eternulo estas favorkoreco kaj fideleco al tiuj, Kiuj observas Lian interligon kaj Liajn leĝojn.
11 Pro Via nomo, ho Eternulo, pardonu al mi mian pekon, Ĉar ĝi estas granda.
12 Al ĉiu homo, kiu timas la Eternulon, Li montras la vojon, kiun tiu devas elekti.
13 Lia animo ĝuos bonon, Kaj liaj idoj posedos la teron.
14 Konfidon de la Eternulo havas Liaj timantoj; Kaj Sian aranĝon Li sciigas al ili.
15 Miaj okuloj estas ĉiam direktitaj al la Eternulo, Ĉar Li eltiras el reto miajn piedojn.
16 Turnu Vin al mi kaj korfavoru min, Ĉar mi estas soleca kaj mizera.
17 La suferoj de mia koro estas grandaj; El mia premateco elkonduku min.
18 Rigardu mian suferon kaj mizeron, Kaj pardonu ĉiujn miajn pekojn.
19 Rigardu, kiel multaj estas miaj malamikoj Kaj per kia kruela malamo ili min malamas.
20 Gardu mian animon kaj savu min; Ne lasu min hontiĝi, ĉar Vin mi fidas.
21 Senkulpeco kaj justeco defendu min, Ĉar al Vi mi esperas.
22 Liberigu, ho Dio, Izraelon el ĉiuj liaj suferoj.