1 En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -

2 hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,

3 da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss,

4 da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,

5 da var de gått over vår sjel de stolte vann.

6 Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!

7 Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet.

8 Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.

1 Jei Viešpats nebūtų stojęs už mus,­tesako Izraelis,­

2 jei Viešpats nebūtų stojęs už mus, kai žmonės mus užpuolė,

3 jie mus gyvus būtų prariję, kai užsidegė jų rūstybė prieš mus.

4 Tada vandenys mus būtų užlieję, srovė būtų apsėmusi mūsų sielas,

5 gausūs vandenys būtų apsėmę mūsų sielas.

6 Palaimintas Viešpats, kuris neatidavė mūsų į jų dantis.

7 Mūsų sielos ištrūko kaip paukštis iš medžiotojo tinklo. Tinklas sutrūko, ir mes pasprukome.

8 Mūsų pagalba yra Viešpaties, dangaus ir žemės Kūrėjo, vardas.