1 Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; en salme av Asaf; en sang. / {* SLM 57, 1.}

2 Vi priser dig, Gud, vi priser, og nær er ditt navn; de forteller om dine undergjerninger.

3 For [så sier Herren]: Jeg vil gripe den fastsatte tid, jeg vil dømme med rettferdighet.

4 Jorden er i opløsning, og alle de som bor på den; jeg har satt dens grunnstøtter efter mål. Sela.

5 Jeg sier til de overmodige: Vær ikke overmodige, og til de ugudelige: Løft ikke horn!

6 Løft ikke eders horn i det høie, tal ikke frekt med stiv nakke!

7 For ikke fra øst eller fra vest, ei heller fra fjellenes ørken* - / {* nemlig: kommer vår frelse.}

8 nei, Gud er den som dømmer; den ene fornedrer han, og den andre ophøier han.

9 For det er et beger i Herrens hånd med skummende vin; det er fullt av krydret vin, og han skjenker ut av det; sannelig, dets berme skal de drikke, ja utsuge, alle de ugudelige på jorden.

10 Men jeg vil forkynne det evindelig, jeg vil lovsynge Jakobs Gud.

11 Og alle de ugudeliges horn vil jeg avhugge, den rettferdiges horn skal ophøies.

1 Dėkojame Tau, Dieve, dėkojame! Kurie šaukiasi Tavo vardo, pasakoja nuostabius Tavo darbus.

2 Kai ateis mano skirtas laikas, teisiu teisingai.

3 Nors žemė drebėtų ir visi gyventojai joje, Aš laikau jos stulpus.

4 Aš sakau kvailiams: "Nekvailiokite!" ir nedorėliams: "Nesididžiuokite!

5 Nekelkite savo rago į aukštybes, nekalbėkite įžūliai prieš Dievą".

6 Išaukštinimas neateina nei iš rytų, nei iš vakarų, nei iš pietų.

7 Dievas yra teisėjas: vieną Jis pažemina, o kitą išaukština.

8 Viešpats laiko rankoje taurę, pilną putojančio vyno su karčiom priemaišom. Iš jos turės gerti visi žemės piktadariai ir net mieles išsiurbti!

9 Bet aš skelbsiu per amžius, giedosiu gyrių Jokūbo Dievui!

10 Jis sunaikins nedorėlių puikybę ir aukštai iškels teisiųjų ragus.