1 Til sangmesteren; en salme av David.

2 Hør, Gud, min røst når jeg klager, bevar mitt liv for fiendens skremsel!

3 Skjul mig for de ondes lønnlige råd, for illgjerningsmenns larmende hop,

4 som hvesser sin tunge som et sverd, legger på buen sin pil, det bitre ord,

5 for å skyte den uskyldige i lønndom; med ett skyter de ham og frykter ikke.

6 De gjør sitt onde råd fast; de forteller hvorledes de vil legge skjulte snarer; de sier: Hvem ser dem?

7 De uttenker ugjerninger: Vi er ferdige, tanken er uttenkt - og menneskenes tanker og hjerter er dype.

8 Da skyter Gud dem; med ett kommer pilen; slaget har rammet dem.

9 Og de blir nedstyrtet, deres tunge kommer over dem; alle de som ser på dem, ryster på hodet.

10 Og alle mennesker frykter og forkynner Guds gjerning, og de forstår hans verk.

11 Den rettferdige gleder sig i Herren og tar sin tilflukt til ham, og alle opriktige av hjertet priser sig lykkelige.

1 Dieve, išgirsk mano balsą, kai meldžiuosi! Nuo priešų baimės saugok mano gyvybę.

2 Paslėpk mane nuo piktadarių sąmokslo, nuo nedorėlių sukilimo.

3 Jie galanda savo liežuvį kaip kardą, taiko užnuodytą žodį kaip strėlę,

4 kad iš pasalų galėtų šauti į nekaltąjį. Jie šauna netikėtai ir nebijo.

5 Jie drąsina save, darydami pikta, slaptai spendžia pinkles, mąstydami: "Kas tai matys?"

6 Jie sumano nedorybes, viską gerai apmąstydami, jų vidus ir širdis­paslaptinga gilybė.

7 Bet Dievas šaus į juos strėle, staiga juos sužeis.

8 Juos pražudys jų pačių liežuvis. Visi, kurie matys juos, šalinsis nuo jų.

9 Tada visi išsigąs ir skelbs, ką Dievas padarė, nes supras, kad tai Jo darbas.

10 Teisusis Viešpačiu džiaugsis ir pasitikės Juo, džiūgaus visi tiesiaširdžiai.