1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!

2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!

3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,

4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,

5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.

6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!

7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,

9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.

10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

1 Ateikite, giedokime Viešpačiui! Džiaugsmingą triukšmą kelkime savo išgelbėjimo uolai!

2 Ateikime į Jo akivaizdą su padėka, džiaugsmingai giedokime Jam psalmes!

3 Viešpats yra didis Dievas ir didis Karalius, didesnis už visus dievus.

4 Jo rankoje yra žemės gelmės ir Jam priklauso kalnų viršūnės.

5 Jo yra jūra, nes Jis ją sutvėrė, ir sausuma Jo rankų darbas.

6 Ateikite, pulkime žemėn prieš Dievą ir pagarbinkime, atsiklaupkime prieš Viešpatį, kuris sutvėrė mus!

7 Jis yra mūsų Dievas, o mes­Jo ganoma tauta ir Jo rankų globojamos avys! Šiandien, jeigu išgirsite Jo balsą,­

8 "neužkietinkite savo širdžių kaip Meriboje, kaip gundymo dieną dykumoje,

9 kur jūsų tėvai mane gundė ir mėgino, nors mano darbus buvo matę!

10 Keturiasdešimt metų mane liūdino ta karta, ir Aš pasakiau: ‘Ši tauta klysta savo širdyje ir nepažįsta mano kelių’.

11 Užsirūstinęs jiems prisiekiau: ‘Jie neįeis į mano poilsį!’ "