1 En gyllen sang av David. Bevar mig, Gud! for jeg tar min tilflukt til dig.

2 Jeg sier til Herren: Du er min Herre; jeg har intet gode utenfor dig -

3 idet jeg holder mig til de hellige som er i landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst.

4 Mange sorger skal de ha som kjøper sig andre*; jeg vil ikke utgyde deres** drikkoffere av blod og ikke ta deres navn på mine leber***. / {* d.e. andre guder.} / {** d.e. avgudenes.} / {*** 2MO 23, 13.}

5 Herren er min tilfalne del og mitt beger; du gjør min lodd herlig.

6 En lodd er tilfalt mig som er liflig, og en arv som behager mig.

7 Jeg vil love Herren, som gav mig råd; også om nettene minner mine nyrer mig om det.

8 Jeg setter alltid Herren for mig; for han er ved min høire hånd, jeg skal ikke rokkes.

9 Derfor gleder mitt hjerte sig, og min ære* fryder sig; også mitt kjød skal bo i trygghet. / {* d.e. sjel.}

10 For du skal ikke overlate min sjel til dødsriket, du skal ikke la din hellige se forråtnelse.

11 Du skal kunngjøre mig livets vei; gledes fylde er for ditt åsyn, livsalighet ved din høire hånd evindelig.

1 Apsaugok mane, Dieve, nes Tavimi aš pasitikiu.

2 Tariau Viešpačiui: "Tu­mano Valdovas, be Tavęs man nebus gera".

3 Šventieji, krašto garbingieji man labai patinka.

4 Kurie svetimus dievus sekioja, turi kentėti daug skausmų. Aš kraujo aukų jiems neaukosiu, mano lūpos neištars jų vardo.

5 Viešpats yra mano paveldėjimo dalis ir mano taurė, Jo rankoje mano likimas.

6 Virvės man krito į patinkančias vietas, aš turiu gerą paveldėjimą.

7 Aš laiminsiu Viešpatį, kuris patarimą man teikia; mano širdis įspėja mane naktį.

8 Aš nuolatos statau Viešpatį prieš save, Jis mano dešinėje­aš nesvyruosiu.

9 Linksminasi mano širdis, džiaugiasi mano siela ir mano kūnas ilsėsis su viltimi.

10 Nes tu nepaliksi mano sielos mirusiųjų buveinėje ir neleisi savo šventajam supūti.

11 Tu parodysi man gyvenimo kelią, Tavo akivaizdoje yra džiaugsmo pilnatvė, Tavo dešinėje­malonumai per amžius.