1 Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang. / {* SLM 57, 1.}

2 Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn?

3 I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold.

4 De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv.

5 Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til,

6 så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge.

7 Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre!

8 La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd!

9 La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen!

10 Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort* enten de er friske eller i brand. / {* førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.}

11 Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod.

12 Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden.

1 Jūs, teisėjai, ar sprendžiate teisingai? Ar teisingai teisiate žmones?

2 Ne, jūs darote nedorybes širdyje, jūsų rankos smurtą sėja.

3 Nedorėliai klysta nuo pat kūdikystės, nuo pat gimimo jie klaidžioja ir meluoja.

4 Jų nuodai panašūs į gyvatės nuodus, kaip angies, kuri užsikemša ausis,

5 kad negirdėtų labiausiai įgudusio kerėtojo balso.

6 Dieve, sutrupink jiems dantis burnoje, Viešpatie, išdaužyk iltis jauniems liūtams!

7 Tepradingsta jie kaip tekantis vanduo, tesulūžta jų strėlės, jiems betaikant.

8 Teištyžta jie kaip sraigė, kaip nelaiku gimęs kūdikis tenemato saulės!

9 Tenuneša juos audra greičiau, negu puodas pajus degančių erškėčių karštį.

10 Teisusis džiaugsis, matydamas atpildą, nedorėlio krauju plausis sau kojas.

11 Tada žmonės sakys: "Tikrai, atpildą gauna teisusis! Tikrai yra Dievas, teisėjas žemėje!"