1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

1 Iš gilybės šaukiuos Tavęs, Viešpatie!

2 Viešpatie, išgirsk mano balsą! Tegul Tavo ausys išgirsta mano maldavimus.

3 Viešpatie, jei Tu neatleisi kalčių, kas, Viešpatie, išsilaikys?

4 Bet Tu atleidi nuodėmes, kad Tavęs bijotų.

5 Tu esi mano viltis, Viešpatie, mano siela Tavo žodžiu viliasi.

6 Mano siela laukia Viešpaties labiau, kaip sargybiniai laukia ryto.

7 Tegu Izraelis viliasi Viešpačiu, nes Viešpats yra gailestingas ir Jo išvadavimas didis.

8 Jis išvaduos Izraelį iš visų jo nedorybių.