1 En salme av David. Herren er min hyrde, mig fattes intet.

2 Han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann.

3 Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld.

4 Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig.

5 Du dekker bord for mig like for mine fienders øine, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over.

6 Bare godt og miskunnhet skal efterjage mig alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennem lange tider.

1 Viešpats yra mano ganytojas­aš nestokosiu.

2 Jis paguldo mane žaliuojančiose ganyklose, veda mane prie tylių vandenų.

3 Jis atgaivina mano sielą, veda mane teisumo takais dėl savo vardo.

4 Nors eičiau per mirties šešėlio slėnį, nebijosiu pikto, nes Tu su manimi. Tavo lazda bei Tavo ramstis nuramina mane.

5 Tu paruoši man stalą mano priešų akivaizdoje, aliejumi man patepi galvą, mano taurė sklidina.

6 Tikrai, gerumas ir gailestingumas lydės mane per visas mano gyvenimo dienas. Aš gyvensiu Viešpaties namuose per amžius.